Fiskebåtredernes Forbund - www.fiskebat.no - Nyheter http://www.fiskebat.no/ RSS feed fra www.fiskebat.no - Nyheter no www.fiskebat.no <![CDATA[Vil auke fisket etter reker i Barentshavet]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64805,1&lang=1 2018-01-22T15:23:00+01:00 Nyheter
- Det er biologisk forsvarleg med ein markant auke i aktiviteten i dette fisket, seier fiskeriminister Per Sandberg (FrP) i ei pressemelding frå departementet.

Departementet inviterer høyringsinstansane og andre til å uttale seg om dei alternative tiltaka som er skisserte i høyringsbrevet. Det er i dag eit krav om reketrålløyve for å drive fiske etter reker i Barentshavet for fartøy over 19,81 meter. Dei alternative tiltaka er å trekkje tilbake passive reketrålløyve, heve lengdegrensa for krav om løyve, oppheve lengdegrensa og dermed kravet om løyve, eller oppheve lengdegrensa og kravet om løyve og i tillegg gjere ei samla tilbaketrekking av alle reketrålløyve.

- Når tildelte reketrålløyve over tid ikkje vert nytta i særleg grad, så fell grunngjevinga for gjeldande ordning med reketrålløyve bort. Det er difor naturleg å vurdere å oppheve slike reguleringar som ikkje har særleg funksjon og i tillegg hindrar nye aktørar å etablere seg i fisket, seier Sandberg i pressemeldinga.
]]>
<![CDATA[Nye reglar for fiske i Barentshavet]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64803,1&lang=1 2018-01-22T11:20:00+01:00 Nyheter
Historiske data
Direktoratet har tatt utgangspunkt i data for kvar det tradisjonelt har vore drive fiske. Dette i lag med informasjon om kvar det er sårbare artar ligg til grunn for forslaget frå direktoratet.

- Det er eit stort press frå miljøvernorganisasjonane om å verne store delar av Barentshavet. Det er difor viktig for norske styresmakter å ha eit regime og eit regelverk som forvaltar dette området, seier Bakke.

Grense på 1000 meter
I hovudtrekk går det ei grense på 1000 meter. Skal ein fiske djupare enn det, må ein søke om særskilt løyve. I fiskevernesona rundt Svalbard er det sett ei grense på 800 meter. I tillegg til dei generelle krava er det eit område på til saman 3200 kvadratkilometer fordelt på åtte området, der det er totalforbod mot alt fiske er i kontakt med havbotnen.

- I desse områda er det dokumentert til dels tette forekomstar av sjeldne artar. Samtidig er dette område der det ikkje har vore drive fiske i noko utstrekning, seier Bakke.

Du kan lese heile høyringsdokumentet på lenka under.]]>
<![CDATA[Brukbar sildeuke trass i at silda står dypt]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64802,1&lang=1 2018-01-22T11:01:00+01:00 Nyheter
Snittvekter
Størrelsene på silda vest i havet har snittvekter i området 307- 365 gram, med totalsnitt på 350 g. Disse størrelser er attraktiv til skinnfri filet så sant fettinnholdet er innenfor markedets krav og kvaliteten ellers er god. Så langt rapporterer kjøperne om at silda har mer fett enn i fjor på samme tid.

Silda på kysten er mindre av størrelse. Den som er tatt nordvest av Torsvåg er
fra 195- 230 gram, og dette er sannsynlig den silda som har stått på Kvænangen som nå er på vandring mot gytefeltet, skrier Sildelaget.
Fiskerne melder nå om at silda har satt kursen mot Norskekysten. I kommende uke er det forventet at silda når kysten i området Træna/Myken eller Røst.

Makrell
Makrellfiske var tidlig i uken hemmet av dårlig vær. Båtene kom i arbeid på onsdag og siden da er det innmeldt 13 100 tonn. Dette er fordelt på ni utenlandske (Skottland/ Shetland) båter, og tre norske som velger å ta hele eller deler av kvoten nå på vinteren.
Fisket har som de to foregående uker pågått nordvest av Orknøyene og til dels nord av Hebridene. Det meldes fortsatt om tette konsentrasjoner av makrell i dette område. Og det er stor aktivitet fra mange båter fra flere land.

Fullstendig rapport, kan du lese på Sildelaget sin nettside, www.sildelaget.no
]]>
<![CDATA[Sikrer vern mot olje]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64781,1&lang=1 2018-01-14T22:43:00+01:00 Nyheter
Her følger noen punkter fra regjeringserklæringen som omhandler fiskeri. Hele dokumentet finner du under artikkelen.

I kapittelet om fiskeri skriver regjeringen følgende;
Regjeringen vil føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon legges grunnlaget for nye jobber med høy verdiskaping som kan understøtte et bærekraftig velferdssamfunn.

Regjeringen vil satse mer på ny grønn teknologi. Regjeringen vil redusere byråkrati, gjøre det lettere å skape nye bedrifter og mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser.


Regjeringen vil:
• Opprette Prosess21, et samhandlingsforum for minimale utslipp og bærekraftig vekst i prosessindustrien.
• Vurdere hvordan staten kan bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital, herunder vurdere ordninger knyttet til såkornfond/presåkornfond i lys av Kapitaltilgangsutvalgets utredning og andre pågående prosesser.
• Gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge.
• Utvikle en strategi for næringsutvikling og innovasjon på Svalbard.
• Evaluere mineralloven med sikte på bærekraftig ressursutvikling.
• Utarbeide strategier for romnæringen og for små- og mellomstore bedrifter.
• Vurdere forenklinger i avgiftssystemet slik at særavgifter virker i tråd med formålet.
• Legge til rette for utvikling av ny grønn industri i Norge.
• Innrette de næringsrettede virkemidlene og skattesystemet mest mulig effektivt for å stimulere til verdiskaping, omstilling og innovasjon.
• Legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen.
• Legge frem en stortingsmelding om helsenæringen som blant annet omhandler hvordan den offentlige helsetjenesten kan bidra til utvikling av innovasjon og utvikling av nye løsninger.
• Følge opp industrimeldingens tiltak for å bidra til at Norge er en kunnskapsdrevet industri- og teknologinasjon.]]>
<![CDATA[Miljøfokus på årsmøtet]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64773,1&lang=1 2018-01-12T14:17:00+01:00 Detaljert program for årsmøtet ligg i lenke under artikkelen.
]]> Nyheter
- Vi jobbar i ei evigvarande næring, og er prisgitt at havet er i økologisk balanse. Vi tar miljøutfordringane på største alvor. Difor har vi valt å ha miljøutfordringane i havet som ei av hovudsakene på årsmøtet. Dette blir garantert eit spennande møte, der vi har fått tak i svært gode innleiarar, seier Audun Maråk.

Politikk
Årsmøtet til Fiskebåt er ein viktig arena, der både politikarar, næringsaktørar og samarbeidspartnerar møtast. Også i år kjem fiskeriminister Per Sandberg (Frp), for å snakke om regjeringa sin fiskeripolitikk.

- Vi set stor pris på at sentrale politikarar prioriterer å delta på årsmøtet til Fiskebåt. Det same gjeld representantar frå forvaltninga og andre samarbeidspartnerar. Dette viser at Fiskebåt sitt årsmøte er ein sentral møteplass der vi i fellesskap kan finne gode løysingar, seier Maråk.

Ressursforsking
Ressursforsking er eit anna sentralt tema på årsmøtet. Administrerande direktør ved Havforskingsinstituttet, Sissel Rogne, skal gjere greie for instituttet sine målsettingar for villfiskforvaltninga. Temaet blir følgt opp med fleire forskarar som skal gjere greie for korleis havforskarane prioriterer, og korleis tilstanden er i dei tre havområda, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Detaljert program for årsmøtet finn du i lenka under artikkelen.]]>
<![CDATA[Etterlyser fiskemerker]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64772,1&lang=1 2018-01-12T11:22:00+01:00 Nyheter
Etterlysingen kommer fra Antonio di Natale i Grand Bluefin Year Program (GBYP) i ICCAT som er verdens største regionale fiskeriorganisasjon (RFMO).

De har merket makrellstørjer, men en del av merkene har falt av i norske farvann. Derfor utlyser organisasjonen nå en finnerlønn på 1000 euro per merke til de som greier å finne merkene.
]]>
<![CDATA[Ny eksportrekord for norsk sjømat]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64751,1&lang=1 2018-01-08T09:07:00+01:00 Nyheter
Havbruk størst
Av den totale verdien av norsk sjømateksport i 2017, kom 72 prosent fra havbruk, mens sjømat fra fiskeriene stod for 28 prosent. Målt i volum var fordelingen 40 prosent fra havbruk og 60 prosent fra fiskeri.

Norge har eksportert 1,6 millioner tonn sjømat fra fiskeri for 26,8 milliarder kroner i 2017. Det er en verdiøkning på 628 millioner kroner eller 2,4 prosent, mens volumet økte med 170 600 tonn eller 12 prosent fra 2016.

Store forskjeller
Ifølge Norges sjømatråd er det store forskjeller mellom de forskjellige fiskeartene. I tillegg til laksen, var det rekord for torsk og hyse målt i eksportverdi i 2017. For fullstendig oversikt over viser vi til pressemeldingen fra Norges sjømatråd som du finner på lenken under.
]]>
<![CDATA[Silda holder seg i Smutthavet]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64750,1&lang=1 2018-01-05T12:53:00+01:00 Nyheter
Observasjoner
Fredag morgen var det i alt tre fartøy som har meldt inn fangst av norsk vårgytende sild fra Norskehavet.

Det var hordalandsbåtene Liafjord, Ligrunn, og Havdrøn. Hva disse fartøyene har observert både til og fra feltet, og selvsagt på feltet, er interessante og nyttige opplysninger for havforskerne som skal avvikle sitt tokt i begynnelsen av februar.

- Siden disse tre båtene skal til hvert sitt lossested på henholdsvis Værøy, Uthaug, og Måløy, kan de også gi nyttig informasjon om mulige forekomster på hjemveien. I forståelse med Havforskningsinstituttet (HI), har Fiskebåt vært i kontakt med to av båtene for å få de til å registrere det de har sett av sild på turen, forteller Paul-Gustav Remøy i Fiskebåt.

Formidles til HI
Informasjonen blir formidlet videre til HI, som de kan bruke som grunnlag sammen med sine egne observasjoner.

- Vi er interessert i opplysninger fra andre båter som også tar turen nå i januar. I felleskap kan vi gi de som skal på tokt i begynnelsen av februar opplysninger som kan bidra til best mulig avvikling av toktet. Spørsmålet er jo hvordan innsiget blir i år og om det blir endringer for hvor silda til slutt ender opp og gyter. Vi oppfordrer derfor båtene om å ha på instrumentene også når de går fra feltet, sier Remøy.

Ifølge Remøy vil alle opplysninger som kommer inn om forekomster av sild fra Troms og nordover, bli formidlet videre til forskerne.

- Fartøy som etter hvert skal til Island på loddefiske, kan også komme over forekomster av sild som havforskerne bør få vite om, sier Remøy.
]]>
<![CDATA[Tidenes høyeste verdi]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64749,1&lang=1 2018-01-05T12:45:00+01:00 Nyheter
Oppgangen kommer som et resultat av at den norske flåten økte sine landinger i Råfisklagets distrikt i 2017. Samtidig bidro en betydelig prisoppgang på torsk til at totalverdien av norske torskelandinger økte med 577 millioner kroner til totalt 6.014 milliarder kroner sier Trygve Myrgang, administrerende direktør i Norges Råfisklag.

Økning
Total omsetningen mellom fiskere og fiskekjøpere endte i 2017 på 11,4 milliarder kroner. Dette er nesten på nivå med den høyeste verdien noensinne på 11,5 milliarder i 2016. Omsetningsverdien i 2017 er dermed den nest høyeste både i løpende kroner, og om det korrigeres for inflasjon. Norske fiskere sto for over 9,5 milliarder av dette. For dem er dette en økning på nærmere 500 millioner kroner fra litt under 9,1 milliarder i 2016, går det fram av en pressemelding fra Råfisklaget.

Torsk er størst
Torsk utgjør over 60 prosent av samlet verdi. Totalt fra norske og utenlandske fiskefartøy ble det i 2017 omsatt 470.000 tonn torsk (rund vekt). Dette er en nedgang på to prosent i kvantum men likevel en økning på sju prosent i verdi fra 2016, viser tallene fra Norges Råfisklag.

Hyse
Også totalverdien av norske hyselandinger har en pen oppgang på 236 millioner kroner, hovedsakelig som følge av økningen i landet kvantum samtidig med en prisoppgang på fryst hyse. Landingene av reker viste imidlertid en negativ tendens i 2017 med en betydelig kvantumsreduksjon som gav en verdinedgang på 135 millioner kroner.
]]>
<![CDATA[Urolige for beredskapen]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64748,1&lang=1 2018-01-04T13:02:00+01:00 Nyheter
Bekymringsfullt
I brevet påpekes det at fiskerne er opptatt av at det finnes nødvendig beredskap for de som har sitt virke på havet. Det er derfor positivt at redningshelikoptrene skal byttes ut med moderne maskiner med større kapasitet. Helikopterkapasiteten utgjør den viktigste beredskapen for de som har sitt virke på havet, der også tidsfaktoren i de kalde nordlige farvann er avgjørende for utfallet av hendelsen.

Også NH 90-problem
I brevet blir det vist til at det er en uavklart situasjon i forhold til redningshelikoptrene. Innfasingen av de nye kystvakthelikoptrene er betydelig utsatt. Opprinnelig var planen at disse maskinene skulle fases inn i perioden 2005-2008. Til NRK Nordland uttaler stabssjef i Kystvakten Morten Jørgensen 29. desember 2017 at de nye helikoptrene heller ikke vil dekke det behovet Kystvakten har.

Etterlyser en plan
At innfasingen er så strekt forsinket, samt Kystvaktens egne uttalelser om at NH 90 ikke vil komme til å dekke det innmeldte behovet, er svært urovekkende. I brevet ber Fiskarlaget om at det ansvarlig departement, utarbeider en konkret og forpliktene plan om alternativ beredskap inntil de nevnte kapasitetene er i operativ tjeneste.]]>
<![CDATA[Krever dobbel skatt fra fiskere]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64743,1&lang=1 2018-01-02T10:39:00+01:00 Nyheter
Beklager feilen
Skatteetaten beklager feilen, etter at Fiskebåt tok opp dette som følge av frustrerte fiskere har tatt kontakt med Fiskebåt.

Ifølge Skatteetaten skal de fiskerne det gjelder være identifisert, og det blir jobbet med å rette opp igjen det som har skjedd.

De som er berørt av dette kan enten kan gå inn på nettsiden til Skatteetaten (www.skattetaten.no) å endre grunnlaget selv, eller de kan vente til feilen blir rettet opp, og de får tilsendt nytt skattekort.]]>
<![CDATA[Uforståeleg dom, men droppar anke]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64736,1&lang=1 2017-12-21T14:45:00+01:00 Nyheter
- Saka har pågått lenge og har vore og er ei stor belastning for både mannskapet og reiarlaget. Vi har difor valt å ikkje gå vidare med saka i det russiske rettssystemet. Dette er ingen aksept for avgjerda, men vi har fått klare råd frå advokatane om at det vil vere vanskeleg å nå fram med saka i retten, seier Olav Remøy.

Sidan 10. mai
Reketrålaren Remøy blei tatt i arrest av russisk kystvakt 10. mai i år, som følgje av at Fiskeridirektoratet hadde gjort ein feil ved utfylling av eit lisensskjema til russiske styresmakter. Fartøyet fiska på ei norsk kvote i russisk sone, og rapporterte dagleg fangstane til norske og russiske styresmakter, slik reglane krev.

Etter at norske styresmakter garanterte for eit kausjonskrav på 90 millionar norske kroner fekk Remøy forlate Murmansk. Mannskap og båt hadde då ligge tre veker i arrest i Murmansk.

Saka har deretter vore oppe for russisk rett fem gongar.

Dialog
Remøy Havfiske vil no gå i dialog med norske styresmakter for å avklare korleis dommen skal følgast opp vidare.

- Vi har hamna i denne situasjonen på grunn av ein feil som Fiskeridirektoratet har gjort. Vi tar det difor for gitt at norske styresmakter også tar ansvaret og ordnar opp, slik at mannskap og reiarlag får kompensert for tapet som vi har hatt som følgje av denne saka, seier Remøy.

Ifølgje dommen frå russisk rett er Remøy Havfiske i lagt ei bot på 5,4 millionar norske kroner og skipperen er i lagt ei bot på 2,7 millionar norske kroner.]]>
<![CDATA[Avklaring om NVG-sild]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64721,1&lang=1 2017-12-18T11:22:00+01:00 Nyheter
Dette innebærer at flåtens mulighet for kvotefleksibilitet i dette fisket er avgrenset innenfor det gjeldende regelverket.

Det vil ikke bli gitt ytterligere muligheter for utvidelse av de gjeldende reguleringene, fastslår fiskeriministeren. Dette gjelder alle fartøygrupper.
]]>
<![CDATA[Åpner for fritt redskapsvalg]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64718,1&lang=1 2017-12-15T23:33:00+01:00 Nyheter
Her kan du lese hele resolusjonen fra Sandberg.
]]>
<![CDATA[Kvoteavtale med Grønland]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64712,1&lang=1 2017-12-13T15:53:00+01:00 Nyheter
Mykje likt
Avtalen er i stor grad lik den vi har hatt, men nytt for 2018 er at Norge får ein kvote på skolest ved Aust-Grønland. Kvoten for botnlevande uer blir auka med 200 tonn til 1 000 tonn. Til gjengjeld har Grønland fått auka kvoten på torsk på med 300 tonn.

Barentshavet
Grønland sin kvote i Barentshavet i 2018 er sett til 4 000 tonn torsk, 900 tonn hyse og 500 tonn sei. I tillegg får Grønland ein kvote på inntil 300 tonn bifangst av andre artar.

Dei norske blåkveitekvotane på 900 tonn ved Vest-Grønland og 400 tonn ved Aust -Grønland, er vidareført. Torskekvoten blir vidareført med 1 200 tonn og kveitekvoten med 10 tonn. I tillegg har norske fartøy ein kvote på 150 tonn bifangst av andre artar.

Forsking
Noreg og Grønland er einige om å vidareutvikle det gode forskingssamarbeidet. Forskingssamarbeidet blir vidareført for blåkveite, torsk, uer, håkjerring og makrell. Partane held også fram med eit fleirårig forskingsprogram om effektane av klimaendringane på fiskebestandane og økosystema i vestnordiske farvatn.
]]>
<![CDATA[Vind har hemmet sildefiske]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64707,1&lang=1 2017-12-11T13:03:00+01:00 Nyheter
Lenger vest
Silda er fortsatt lenger vest enn på samme tid de siste årene, men fiskerne melder nå om et tydeligere østlig trekk. Fangstene som er tatt lengst øst er nå rundt 175 nautiske mil vest for Værøy.

Fra Kvænangen har i hovedsak den minste flåten operert. I dette området er det fisket 5 600 tonn. Fra Møre til Trøndelag er det tatt knappe 300 tonn. Sildestørrelsene herfra ligger i området 217 – 240 gram.

Nordsjøsild
En urolig værtype med mange lavtrykk har hemmet dette fiske, og ble registrert bare 3 200 tonn i journalen til Sildesalgslaget. Av dette er 1 700 tonn tatt tidlig i uken og 1 500 tonn ble fisket på søndag.

Som ellers i høst har fisket foregått i EU sonen. De fleste fangster er tatt øst- sørøst for Shetland, men vi har og en fangst fra Fladengrunn.]]>
<![CDATA[Enige om sild og kolmule]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64702,1&lang=1 2017-12-07T18:09:00+01:00 Nyheter
- Dette er viktig at kyststatene står samlet om viktige elementer i forvaltningen, selv om de ikke er helt enig i fordelingen, sier Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåt.

Totaluttaket blir over det som er anbefalt fra ICES, og som legger kyststatenes konservative forvaltningsplan til grunn for kvoteanbefalingen.

- Uten gjeldende forvaltningsplan, ville ICES kvoteanbefaling vært 489 000 tonn i hendhold til en MSY rådgivning, så alt i alt er dette en fornuftig avtale, sier Maråk.
]]>
<![CDATA[Årsmøtet til Fiskebåt Sør]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64700,1&lang=1 2017-12-06T16:12:00+01:00 Nyheter <![CDATA[- Vi kan ikkje snakke nok om stabilitet]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64693,1&lang=1 2017-12-05T10:25:00+01:00 Nyheter
- Det er store verdiar som står på spel. Dette merka vi ikkje minst, då Pelagia brått stengde ned alle fabrikkane sine. Dei sa det var på grunn av nedvask, men for meg var det nok eit døme på kor uforutsigbar denne næringa er, sa Østrevold.

Kritikk
Han kom også med kritikk mot fiskeriminister Per Sandberg.

- Vi har ein statsråd som utan foranledning gir bort 3000 tonn torsk til ein TV-kjendis. Same statsråd synes også det er heilt greit å gi dispensasjon frå deltakarlova, og lar fiskeribedrifta Gunnar Klo få lov til å drive fiskebåt, sa Østervold.

Ressursforsking
Østervold peika også på at det er mykje positivt å vise til, og at vi no går mot slutten av nok eit godt fiskeriår.

Litt av nøkkelen for stabilitet ligg i god ressursforsking.

- Ressursforskinga er viktig, og er ein kontinuerleg prosess som vi aldri blir ferdige med. Eg er difor glad for at Fiskebåt også har fått på plass vår eigen ressursforskar. Utan merkeordningar, gjenfangst og tråltokt, ville nok makrellkvoten vore langt mindre, sa Østervold.]]>
<![CDATA[Årsmøtet til Fiskebåt Vest]]> http://www.fiskebat.no/default.asp?page=9752&item=64687,1&lang=1 2017-12-04T12:06:00+01:00 Nyheter