.svg){kind=logo}
Sild kommer med et forkortet råd på grunn av Covid-19, mens kolmule og makrell kommer som vanlig med litt mer utfyllende forklaringer.
- Rådet for Norsk vårgytende sild lover godt for de kommende årene. Makrellrådet er litt lavere enn forventet, noe som skyldes en betydelig nedjustering av gytebestanden og endret vekting av datakildene. Det er nok flere i næringen som undrer seg om ICES har rett denne gangen, sier Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåt.
Frykter reduksjon i førstehåndsverdien
ICES anbefaler en reduksjon i kolmulekvoten med 20 prosent fra avtalt kvote i 2020. Denne reduksjonen kom overraskende, ifølge Maråk.
- Vi registrerer at ICES foreslår en overraskende stor nedgang for kolmule. Kvotereduksjon kombinert med manglende miljøsertifisering vil trolig føre til en vesentlig reduksjon i førstehåndsverdien på kolmule i 2021, sier Audun Maråk.
Også Fiskebåt sin ressursforsker, Gjert Dingsør, har sett på kvoterådene fra ICES. Under kan du lese Dingsør sin oppsumering av kvoterådet;
Rådene kan leses i sin helhet her: Norwegian Sea
og på norsk her; Kvoteråd
Kvoteråd fra ICES for pelagiske bestander
Det internasjonale råd for havforskning (ICES) har i dag kommet med kvoteråd for norsk vårgytende sild, makrell, kolmule og hestmakrell. Sild kommer med et forkortet råd på grunn av Covid-19, mens kolmule og makrell kommer som vanlig med litt mer utfyllende forklaringer. Her er en kort oppsummering.
Norsk vårgytende sild: ICES anbefaler i henhold til den vedtatte forvaltningsplanen mellom Norge, EU, Færøyene, Island og Russland en totalfangst inntil 651 033 tonn i 2021, opp 24% fra avtalt kvote i 2020. Bestanden er i god forfatning og det er den sterke 2016 årsklassen som bidrar positivt til bestanden. Ved å summere de nasjonale kvotene beregner ICES at ca. 694 tusen tonn fangstes i 2020, som tilsvarer en fiskedødelighet på 0,19. Dette er over Fmsy på 0,157, men fremdeles under føre-var nivå som er beregnet til å være 0,227. Gytebestanden er beregnet til å ha sitt laveste punkt i 2020 (3,3 millioner tonn), med en svak oppgang til 2021 og 2022, gitt at rådet for 2021 følges.
2016 årsklassen har nå migrert ut i Norskehavet og ses både i toktseriene og fangstene her. Dette er grunnen til at bestandsmodellen har oppjustert estimatet av 2016 årsklassen. Årsklassen er den største siden 2004, men den er ikke estimert til å være på nivå med 2004 årsklassen. Observasjoner bekrefter at 2016 årsklassen er sterkere enn hva vi har sett på mange år og arbeidsgruppen WGWIDE klassifiserer 2016 årsklassen som «sterk» og bruker derfor en lavere modningskurve (andel gytemoden per år) for denne årsklassen enn vanlig. Modningskurven er basert på gjennomsnittlig modning hos sterke årsklasser.
Russland har ikke klart å dekke ungsilden med tokt i 2020 slik de pleier å gjøre, men dette har heldigvis liten effekt på gytebestandsestimatet og kvoterådet.
Makrell: ICES anbefaler i henhold til MSY tilnærmingen en totalfangst inntil 852 284 tonn i 2021, som er ned 8% i forhold til den avtalte kvoten for 2020 (922 064 tonn). ICES vurderer fiskepresset i 2020 til å være 0,32 som er over Fmsy (0,26), men under føre-var nivået Fpa (0.36). Gytebestanden er predikert til å være 3,6 millioner tonn i 2021 som er godt over MSY Btrigger på 2,5 millioner tonn. ICES forklarer nedgangen i anbefalt kvote med at estimert gytebiomasse er nedjustert og at modellen også har nedjustert siste års rekruttering.
Grunnen til nedjusteringen er nok ikke fullt ut forstått, men medvirkende faktorer er et nytt punkt i eggtoktserien i 2019, konflikt mellom estimat fra eggtokt og tråltokt, og litt større usikkerhet i tråltoktet fører til at eggtoktet får litt mer vekt i modellen mens tråltoktet får litt mindre vekt. En annen viktig årsak er at fangstdata i større grad påvirker estimatene av 2016-2018 årsklassene og bidrar til en nedjustering av disse, mao. rekrutteringsindeksen har nok overvurdert disse årsklassene. Når det gjelder årsklassene som utgjør gytebiomassen, som betyr noe i kvotefastsettelsen, så er fangstdataene den viktigste datakilden, som igjen viser at det er viktig at alle bidrar i fangstprøvelotteriet.
EU, Norge og Færøyene har bedt om en ny evaluering av alternative høstingsregler. Dette arbeidet ble gjennomført i sommer og førte også til en oppdatering av referansepunktene. En viktig endring er at FMSY ble justert opp fra 0,23 til 0,26 og det er den nye verdien som er brukt som grunnlag for rådet for 2021. ICES sin evaluering av høstingsreglene viser at fiskedødelighet i området 0,27-0,30 med tilhørende tiltaksgrenser på 3-4,5 millioner tonn er bærekraftige. Fiskebåt anbefaler en lav tiltaksgrense (2,5-3 millioner tonn) med fiskedødelighet på 0,29 eller 0,30.
Kolmule: ICES anbefaler i henhold til den vedtatte forvaltningsplanen mellom Norge, EU, Færøyene og Island en totalfangst inntil 929 292 tonn i 2021, ned 20 % fra avtalt kvote i 2020 og begrenset av stabilitetsregelen. Uten denne hadde rådet vært ned 28%. Bestanden er i god forfatning og gytebestanden er predikert til å være 3,2 millioner tonn i 2021. Summen av nasjonale kvoter tilsier at fangsten i 2020 vil være 1,48 millioner tonn. Dette tilsvarer en fiskedødelighet på 0,44, som er over FMSY (0,32), men under føre-var nivået Fpa (0,53). Det er ventet at bestanden vil falle i kommende år på grunn av høyt fiskepress og lav rekruttering i siste årene.
Gytetoktet ble ikke gjennomført i 2020 på grunn av covid-19. Dette har ført til større usikkerhet i modellen, men simuleringer viser at det har mindre effekt på kvoterådet. Dette skyldes at fangstdataene er den viktigste datakilden og det er disse som driver modellen. Nok et eksempel som viser at gode prøver av fangstene er viktig (ref. fangstprøvelotteriet).
Hestmakrell: ICES anbefaler i henhold til MSY tilnærmingen en totalfangst inntil 81 376 tonn i 2021, ned 3% i forhold til rådet i 2020. Bestanden er så vidt over Blim og høstes ikke bærekraftig.
