.svg){kind=logo}
I et brev til Nærings- og fiskeridepartementet viser Fiskebåt til at støtten på 2,5 millioner kroner i fjor, var på et nivå som gjorde det vanskelig å få lønnsomhet for tre fangstskuter.
- Det har ikke skjedd ting i markedet det siste året som gjør at det er grunn til å tro at inntjeningen i 2021 vil være bedre enn i fjor, heter det i brevet.
Selfangsten har en framtid
Fiskebåt mener likevel at det norsk selfangst har en framtid og viser til arbeidet som er gjort med selolje. Oljen er etterspurt og er i dag det viktigste produktet fra fangsten. I tillegg er markedet for selkjøtt fortsatt interessant og enkelte kvaliteter av selskinn har et marked, skriver Fiskebåt.
Les også; Aukande etterspurnad etter selprodukt
Fiskebåt er bekymret for at en for rask nedtrapping av støtten gjør at enkelte aktører gir opp fangsten, da det fortsatt er en vesentlig risiko ved å drive selfangst. Risikoen ligger både i selve fangstoperasjonen, men også i produksjon og i markedet for selprodukter. Støtten har bidratt til å redusere risikoen og har vært og er nødvendig for å utvikle næringa.
I brevet blir det vist til at næringa har minst to store utfordringer i forhold til forvaltningen:
- Metodefeil i beregningene for grønlandssel i Vestisen gjør at bestanden forvaltes som datafattig og kvoten må derfor settes lavt. Kvoten ble tatt i fjor.
- Grønlandsselen i Barentshavet forvaltes som en ren russisk bestand og kvoten som Norge er tildelt må fanges i RØS utenfor Russlands territorialfarvann. Der er det sjelden fangstmuligheter, på grunn av manglende is.
Ber HI prioritere modellering
Fiskebåt forutsetter at departementet ber HI prioritere modellering og bestandsberegningene for grønlandssel slik at kvoten kan fastsettes som en datarik bestand og dermed økes i Vestisen. Videre må Norge åpne for at den norske kvoten i Østisen også kan tas i Svalbardsonen. Til sammen kan disse to faktorene i fremtiden øke inntjeningen til selfangstnæringa og redusere behovet for støtte.
