Liv og lære som dag og natt

I likhet med Norges Fiskarlag er Fiskebåt tilfreds med at det er etablert et bredt stortingsflertall knyttet til fiskeflåtens framtidige rammevilkår. Det sikrer forutsigbarhet og stabilitet i de politiske rammevilkårene, skriver styreleder Christian Halstensen og adm.dir. Audun Maråk i Fiskebåt, i dette innlegget.

Innlegget er også publisert i Fiskeribladet, Kyst og Fjord og Nordlys.

Næringens råd var klare, LO, NHO, Fiskarlaget og Fiskebåt anbefalte at ressursfordelingen skulle ligge fast i tråd med tidligere politiske løfter. Vi kan derfor ikke fullt ut si oss fornøyd med resultatet som innebærer en omfordeling i favør av kystfiskeflåten.

At det ble en reduksjon i omfordelingen var derimot ikke overraskende. I regjeringspartiene var det ulike syn, men de støttet i utgangspunktet Regjeringens forslag til omfordeling slik den var fremmet i Kvotemeldingen. Den borgerlige opposisjonen, H, FrP, V og KrF ville innfri tidligere politiske løfter om kvotestabilitet og la avgjørende vekt på hovedorganisasjonenes tilrådninger om det samme. Hva angår Regjeringens forslag til omfordelinger er det også verdt å merke seg at det var uenighet i regjeringspartiene om forslaget til omfordeling mellom kyst og hav, mange ville stå fast ved tidligere politiske lovnader om stabilitet i ressursfordelingen og lytte til rådene fra LO, NHO, Fiskarlaget og Fiskebåt. 

På denne bakgrunn er det ikke vanskelig å forstå at flertallet i næringskomiteen kom frem til en enighet om å redusere omfordelingen som lå inne i Regjeringens forslag til Kvotemelding. Flertallet i Næringskomiteen har gått inn for en økning i kystflåtens andeler, på bekostning av fiskerne i havfiskeflåten, gjennom at åpen gruppe belastes hele fiskeflåten. Omfordelingen vil bli redusert som følge av at det samme flertallet har uttalt at havfiskeflåten skal prioriteres ved fordeling av frigjort tredjelandskvote, slik at omfordelingen vil bli noe mindre enn foreslått i Kvotemeldingen. 

Med det oppnådde Næringskomiteen et bredt flertall for den fremtidige fiskeripolitikken, og stabilitet i viktige rammevilkår som var etterlyst av LO, NHO, Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Og la det være klart, Fiskebåt forventer ikke at havfiskeflåten skal få kompensert mer enn det som følger av at åpen gruppe tas fra toppen. Da skulle vel også Nord Fiskarlag være fornøyd utfra siste dagers støtte til Landsmøtevedtaket i Fiskarlaget. Dessverre er liv og lære som dag og natt i Nord Fiskarlag.

Fiskebåt ønsker at fiskerne både i kyst- og havfiskeflåten skal ha gode rammevilkår, og det har den minste kystflåten lengst mot nord. I tillegg til særordninger i torskefiske som favoriserer fiskerne i Finnmark, har kystfiskerne i Finnmark en eksklusiv rett til å fiske kongekrabbe. Et fiske som frem til nå har gitt en ekstrainntekt på flere hundre tusen kroner årlig på få ukers drift. Det bør også nevnes at svært mange kystfiskere lengst mot nord ikke utnytter kvotene på andre fiskeslag. De har til nå konsentrert seg om det lukrative fiske etter torsk og kongekrabbe.
 
De som protesterer, og kritiserer ledelsen i Norges Fiskarlag for å ha støttet Næringskomiteens løsning, er med andre ord kvotevinnerne, i en situasjon der alle fiskerne rammes av en kraftig kvotereduksjon på norsk arktisk torsk. Aller hardest rammes 2000 havfiskere og deres familier, nær alle bosatt langs norskekysten.    
   
Om vi legger kvotenivået i 2024 til grunn og sammenligner med trålstigen slik den ble praktisert frem til 2021, ville det gitt følgende utslag før eventuell kompensasjon gjennom tredjelandskvoten. Trålflåten ville fått redusert sin kvoter med 4882 tonn dvs med 8,3 prosent, konvensjonell hav ville fått redusert sin kvote med 1198 tonn, dvs med 6,7 prosent.  Åpen gruppe ville fått økt sin kvote med 1057 tonn, dvs 8 prosents økning i kvoten. Lukka gruppa ville samlet fått økt sin kvote med 5022 tonn, dvs 4,7 prosent. Kystflåten under 11 meter øker sin kvote med 13,7 prosent, og er kvotevinner sammen med åpen gruppe.

At enkelte kystfiskere som protesterer har solgt sine kvoter for flere titalls millioner kroner, for deretter å ha fortsatt fiske på torskekvoter i åpen gruppe, samtidig som de krever økte kvoter på bekostning av fiskerne i den øvrige kystflåten og havfiskeflåten sier det meste om saklighetsnivået.

Fiskebåt håper selvsagt på at omfordelingen skal bli kompensert langt på vei gjennom den brede politiske enigheten som er etablert i Stortinget for å bidra til det. Våre beregninger indikerer at over tid kan de fiskerne i havfiskeflåten som rammes av omfordelingen i beste fall få kompensert to tredjedeler av det kvotetapet som oppstår. La oss håpe kompensasjonen blir større. Vi skulle selvsagt primært ønsket at ressursfordelingen forble uendret, men tar til orientering det nest beste resultatet.

Dessverre fortsetter Nord Fiskarlag med sin dobbeltkommunikasjon, og opptrer med det ukollegialt, uredelig og ødeleggende for samholdet i Norges Fiskarlag. 
 

‍