.svg){kind=logo}
FISKERNE I HAVFISKEFLÅTEN ER VANLIGE FOLK
I strid med Arbeiderpartiets program skriver stortingsrepresentant Myrseth at hun ønsker en omfordeling av torskekvotene i favør av kystflåten for å prioritere vanlige folk. Fiskerne i havfiskeflåten synes ikke å falle inn under hennes begrep vanlige folk. Utspillet vil føre til redusert verdiskapning i Norge og redusert avlønning for 2000 fiskere og deres familie. Alle disse er vanlige folk som står på for verdiskapning og helårlige arbeidsplasser. Nær alle er norske statsborgere og bosatt langs kysten. Typisk ville en fiskerfamilie i trålflåten fått redusert sin inntekt med nær 50 000,- kroner. En sentral leder i Norsk Sjømannsforbund uttalte for en tid tilbake at det var fiskerne i den havgående flåten som var «vanlige folk», de satt ikke med betydelige verdier i kvoterettigheter, slik som eierne av kyst- og havfiskefartøy. Men det er disse fiskerne og deres familier – vanlige folk - som vil bli rammet.
Svekker den maritime klyngen
Nedprioriteringen av den havgående flåten vil også undergrave det tette samspillet i den verdensledende maritime klyngen i Norge. Det var samspillet mellom den havgående fiskeflåten og verftsindustrien som la grunnlaget for utviklingen av dagens kompetanse i maritim sektor. Det var også aktiviteten til den havgående flåten som i betydelig grad gav Norge grunnlag for å kreve rettighetene til ressursene på sokkelen, og Norges oljerikdom. Uten en havgående flåte ville ikke Norge vært en fiskerinasjon av betydning, og med svært få helårlige foredlingsanlegg langs kysten.
Arbeidspartiets program
Arbeiderpartiets program er klart, stabilitet i ressursfordelingen og at trålstigen bør ligge fast. Det har også vært Arbeiderpartiets politikk, og lagt grunnlaget for en positiv utvikling i både kyst- og havfiskeflåten. Trålstigen betyr at fordelingen av torskekvoten mellom flåtegruppene varierer med størrelsen på den norske torskekvoten, og slik at kystflåten øker sin andel ved lavere kvoter. Omkamper om ressursfordelingen vil svekke næringen, og skape splid innad i Arbeiderpartiet.
Kystflåten har økt sine andeler
Utspillet skaper et inntrykk av at kystflåten har tapt kvoteandeler. Kystflåten har vunnet over tid, og de fikk også økte kvoteandeler i 2021. Tidsskriftet Norsk Fiskerinæring har med grunnlag i opplysninger fra Fiskeridirektoratet slått fast at kystflåten har økt sin andel de siste tiårene. Ingen har imøtegått disse opplysningene, fordi det er fakta. Ingen i næringen eller Arbeiderpartiet er tjent med å nøre opp under konfliktlinjer som næringen på oppfordring fra politikerne er blitt enige om, og som er grunnlaget for at vi ble en lønnsom og attraktiv næring.
Politisk rot
Næringen ønsket å videreføre trålstigen, som har gavnet Norge og fiskeriene i 25 år. Stortingsflertallet valgte dessverre å fastsette en fast andel på 32 prosent til trålflåten og 68 prosent til kyst/konvensjonell fiskeflåte. Det gav en reduksjon i trålernes torskekvote i 2021, og en tilsvarende økning i kystflåtens kvoter. Selv om intensjonen bak endringen var en fortsatt stabil ressursfordeling, ønsket fiskeriorganisasjonene ikke noen endringer i sentrale rammevilkår for fiskeriene. Med dagens høye torskekvoter fikk kyst/konvensjonell flåte nær 4000 tonn mer torsk i 2021, ettersom trålstigen ville gitt trålerne en andel på 33 prosent, ikke 32 prosent av torskekvoten som ble resultatet av Kvotemeldingen.
Enkelte hevder i sin uvitenhet at 32 prosent er gunstig for trålerflåten. Dette er feil, ettersom 32 prosent var et snitt av de 10 foregående år, og det i tillegg er vedtatt en ekstra sikkerhet for kystflåten om torskekvoten faller under middels eller lave nivå. Men la det være helt klart, Fiskebåt mener at ressursfordelingen som ble vedtatt av et enstemmig landsmøte i Norges Fiskarlag, senest i 2015, og stått seg over 25 år bør gjeninnføres. Vi håper Arbeiderpartiet fortsatt støtter Fiskarlaget i dette spørsmålet.
Etterspør bredt politisk flertall
De siste årene har vært gode år for både kyst- og havfiskeflåten. Resultatet skyldes et tett og tillitsfullt samspill mellom fiskeflåten og myndighetene. Ikke minst Arbeiderpartiet har stått fadder for utviklingen. Politikerne har ønsket samarbeid med en samlet næring, og har advart mot konsekvensene ved en splittet. Næringens råd til Stortinget er krystallklart, den fremforhandlede ressursfordelingen må ligge fast. Stabiliteten i ressursfordelingen er den viktigste årsaken til at næringen utviklet seg til en lønnsom og attraktiv næring. Det er også en viktig premiss for en samlet næring.
Næringen ønsker brede politiske flertall for sentrale rammebetingelser. Det er uakseptabelt om fiskeflåten i en utfordrende markedssituasjon, midt i strukturperioden og det grønne skiftet skal oppleve et politisk spill som vil svekke aktiviteten og verdiskapningen i de maritime næringene. Politikerne har dessverre skapt en usikkerhet som har resultert i at både fiskebåtrederi og foredlingsanlegg har satt fremtidige investeringer på vent. Vårt ønske for både kyst- og havfiskeflåten er at politikerne igjen søker brede politisk forlik, som er forankret i næringens landsomfattende organisasjoner og tidligere politiske lovnader om stabilitet i rammevilkårene.
Jonny Berfjord
Styreleder Fiskebåt
Audun Maråk
Adm.dir. Fiskebåt
