.svg){kind=logo}
For fiskeflåten vil forslaget om en økning av CO2-avgiften frem mot 2030, sammen med forslaget om en nedtrapping av kompensasjonsordningen, at CO2-avgiften blir 10-doblet på ni år, fra ca. 52 øre i 2021 til kr 5,32 pr. liter mineralolje i 2030.
- En ny reke- og torsketråler bruker anslagsvis fire millioner liter diesel i løpet av et driftsår, og spesielt rekefisket er energikrevende. Det innebærer at bunnlinjen til disse fartøyene kan bli redusert med opp mot 20 millioner kroner i forhold til i dag, med mindre førstehåndsprisene øker eller det blir tilgang på konkurransedyktige energibærere.
Det skriver Fiskebåt i et innspill til næringskomiteen på Stortinget i forbindelse med en høring om stortingsmeldingen om en grønnere og smartere maritim næring. Sist uke la regjeringen også fram sin klimamelding der de nevnte avgiftsøkningene blir presentert.
Fiskeflåten er fraværende
Fiskebåt er positiv til at regjeringen har fremmet en maritim stortingsmelding med mål om å opprettholde næringens konkurranseevne. Den norske fiskeflåten er og har vært en viktig aktør i den maritime næringen i Norge.
- Krevende norske fiskebåtredere har gjort den norske konsulent-, verfts- og utstyrsindustrien verdensledende når det gjelder kompetanse på bygging av fiskefartøyer og andre fartøyer, og norsk industri har også store utstyrsleveranser når fiskefartøyer bygges i utlandet. Fiskerinæringen har et evighetens perspektiv over seg, og leveranser til fiskeflåten er spesielt viktig i en tid der andre sektorer sliter, skriver Fiskebåt i høringssvaret.
Men når regjeringen legger fram sin stortingsmelding om de maritime næringene er fiskeflåtens utfordringer nesten helt fraværende, selv om fiskeflåten stort sett møter de samme utfordringene i forbindelse med grønn omstilling.
Fiskeflåten har tatt store klimagrep
Fiskeflåten har de siste årene tatt store grep for å redusere utslippene av klimagasser, og er i første rekke når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, men i dag finnes det ikke alternative drivstoff til store delar av flåten som er på havet i flere uker i strekk.
- Det vil derfor være svært utfordrende dersom norske fiskefartøyer blir vesentlig sterkere avgiftsbelagt enn våre utenlandske konkurrenter. Spesielt utfordrende blir dette i fiskerier der drivstoffprisen er en kritisk faktor for lønnsomheten i fisket, og der Norge ikke har kontroll med det samlede uttaket av bestanden. Dette gjelder blant annet det internasjonale rekefisket i Barentshavet, men også fisket etter snabeluer, sei, øyepål lange og brosme m.m., står det i høringssvaret.
Fiskebåt mener derfor at opptrappingen av CO2-avgiften må skje i samsvar med at lavutslipps- eller nullutslippsteknologi blir tilgjengelig. Dersom det ikke er tilfelle blir effekten av økte CO2-avgifter bortfall av enkelte fiskerier, mer sesongfiske, mer strukturering og større landinger i utlandet. Økte avgifter vil også føre til svekket lønnsomhet og fornyingsevne, og det er uheldig fordi fiskeflåten sannsynligvis vil være avhengig av fornying for å ta i bruk ny miljøvennlig teknologi.
Fiskebåt legger fram følgende forslag for stortingspolitikerne;
- Inkludere fiskeflåten i rederiskatteordningen. Dette vil gjøre det lettere å styrke egenkapitalen i rederiene og styrke evnen til fornying i mer klimavennlige fartøyer.
- Utsette nedtrappingen av den nye kompensasjonsordningen for CO2-avgift i fiskeflåten inntil den har fått virke en stund. Vi trenger et styrket, og ikke svekket virkemiddelapparat, for å stimulere til grønn omstilling i fiskeflåten.
- Redusere (utsette) den kraftige opptrappingen av CO2-avgiften til det finnes reelle alternative energibærere.
- Etablere et CO2-fond for skipsfarten (fiskeflåten) etter modell av NOx-fondet.
- Forlenge gjeldende miljøavtale om NOx-fondet med to år til 2027.
- Endre definisjonen for fiske i nære farvann til NØS, og bruke modellen for NOx-avgiften for å bestemme når fartøyet er avgiftspliktig i forhold til CO2-avgiften.
- Arbeide for at det er samsvar mellom fiskeripolitikken og ambisjonene i klimapolitikken.
