Nyheter

Det er viktig å ha klare mål å strekke seg etter i klimapolitikken. Fiskeflåten har som mål å redusere utsleppa med 40 prosent i perioden 2005 til 2030. Dette kan fiskeflåten oppnå utan å auke CO2-avgifta.Les kronikken til adm.dir. Audun Maråk i Dagens Næringsliv.

- Havforskningen må tilføres økte midler til å forske på sjøpattedyrenes rolle i økosystemene i de norske havområdene. Det sa styreleder Marius Ytterstad, i åpningstalen til årsmøtet i Fiskebåt Nord i Tromsø.

Norge, EU og Færøyene har inngått en avtale om en totalkvote (TAC) på 653 438 tonn makrell for 2019. Dette er en nedgang på 20 prosent i forhold til 2018.

Fiskebåt Nord mener at også marinefartøy må bruke AIS, når de opererer i trafikkerte farvann, inntil årsaken til forliset med fregatten Helge Ingstad og andre uheldige hendelser er avdekket.

Havforskningsinstituttet tilrår at det settes en snøkrabbekvote på mellom 3500 og 5000 tonn i 2019. I tillegg går instituttet inn for at snøkrabbefisket fortsatt stenges mellom 15. juni og 15. september for å hindre fiske av bløtkrabbe, skriver Havforskningsinstituttet på sin hjemmeside.

I samarbeid med Verdensbanken og flere andre giverland, skal Norge være med å bekjempe marin forsøpling gjennom det nye havfondet Problue.

I 2020 kan norske fiskeri ta ut 300 tonn makrellstørje. Det er en tredobling i forhold til i år.

Fiskebåt Nord setter sel- og hvalfangst på dagsorden på sitt årsmøte i Tromsø torsdag 29. og fredag 30. november. – Vi må se på både mulighetene og utfordringene som sjøpattedyrene fører til, sier Marius Ytterstad, styreleder i Fiskebåt Nord.

Fiskeriminister Harald T. Nesvik gir en halv million kroner i støtte til markedsføring og salg av norsk hval. Fangst av sjøpattedyr blir også tema på Fiskebåt Nord sitt årsmøte i slutten av november.