.svg){kind=logo}
- Etter at Norge besluttet å listeføre de russiske fiskeriselskapene Norebo og Murman Seafood i tråd med EUs sanksjoner, er det enkelte som frykter et sammenbrudd i det norsk-russiske fiskerisamarbeidet. Mange ser det også som uheldig at innskjerpingen skjer samtidig som torskebestanden er i dårlig forfatning, skriver Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåt i dette innlegget.
Fiskebåt har hatt en løpende dialog med norske myndigheter knyttet til det norsk-russiske fiskerisamarbeidet de siste årene, og Fiskebåt har støttet regjeringens beslutninger knyttet til sanksjonene som er innført. Det gjør vi fortsatt.
Hvor raskt sanksjonene vil virke er foreløpig usikkert, men norske myndigheter vil bli utført i norsk rett «så raskt som mulig». I første omgang antar vi at fartøyer fra de to aktuelle selskapene blir nektet å ankomme norsk territorialfarvann og de tre norske havnene som fortsatt har vært åpne for russiske fartøyer. Hvorvidt norske myndigheter vil trekke tilbake lisensene de russiske fartøyene har for å fiske i Norsk økonomisk sone i 2025, eller la være å utstede nye lisenser neste år, er mer usikkert.
Når det gjelder fiske i fiskevernsonen antar vi at de russiske fartøyene vil få operere som tidligere. Til tross for norske synspunkter om det motsatte, så betrakter Russland fiskevernsonen rundt Svalbard som internasjonalt farvann. Norske myndigheter vil neppe utfordre Russland på dette området i dagens situasjon, dersom fartøyene ikke gis adgang til norske farvann.
For ordens skyld refererer vi det russiske synet på de norske sanksjonene som allerede er innført for russiske fiskefartøyer, slik det fremkommer i protokollen fra siste møte i den norsk-russiske fiskerikommisjonen:
«Den russiske part påpekte at praksisen med å inngå bilaterale fiskeriavtaler inkludert blant annet å sikre adgang til partene soner ved fisket etter bestandene. Ved fisket i en kyststats økonomiske sone ligger havnene til denne staten nærmest fiskefelt og brukes av partenes fiskefartøy for å dekke behov knyttet til deres fiskerivirksomhet. Derfor henger den bilaterale reguleringen til del av fiskeriene.
Den russiske part bemerker at begrensningene innført av Norge og som gjelder de russiske fiskefartøyenes adgang til å anløpe havner i Norge, gjør de russiske fiskefartøyenes virksomhet i Norges økonomiske sone vanskeligere, først og fremst satt i lys av at det er umulig å utføre nødvendig vedlikehold og reparasjoner i havner som ligger nærmere fiskefelt enn russiske havner.
Begrensningen som Norge har innført og som gjelder de russiske fiskefartøyenes adgang til å anløpe havner i Norge, anses av den russiske delen som endring i vilkårene under hvilke Avtalen fra 1976 var inngått.
Den russiske delen anser Norges ensidige restriksjoner som gjelder russiske fiskefartøyer som illegitime.
I lys av delvis stengning av norske havner fra 14. oktober 2022 har norske myndigheter kun utpekt tre havner for anløp av russiske fiskefartøy: Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord, med obligatorisk inspeksjon av alle fartøy.
Den russiske delen informerer den norske del om at i tilfelle ytterligere ensidige begrensninger skal gjelde de russiske fiskefartøyenes adgang til havnene i Norge blir innført, forbeholder den russiske parten seg retten til å suspendere denne protokollen uten hensyn til fristene fastsatt i § 7 i Forretningsordenen for Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon.»
Som det fremkommer i siste avsnitt forbeholder Russland seg retten til å suspendere dagens protokoll for fiskerisamarbeidet, og vi må derfor ikke bli overrasket om det kommer en reaksjon fra russisk side. Det betyr ikke at fiskebestandene i Barentshavet ikke vil bli høstet bærekraftig. Det vil være både i norsk og russisk interesse å høste ressursene bærekraftig også ved en suspensjon av fiskerisamarbeidet.
