.svg){kind=logo}
Debatten om norsk EU-medlemskap er i ferd med å vakne til live att – og fiskerinæringa kan igjen bli sentral i debatten. Det var paneldeltakarane einige om, då Fiskebåt samla profilerte stemmer til diskusjon i podkasten «Åpen båt».
Bakgrunnen er mellom anna utviklinga i Europa, aukande geopolitisk uro og at Island i august skal røyste over om landet skal ta opp att forhandlingane om EU-medlemskap. Fiskebåt sin podcast, "Åpen båt", samla Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK, Otto Gregussen, tidlegare fiskeriminister og Jørn Prangerød, samfunnskontakt i Fiskebåt
– Verda ser heilt annleis ut enn i 1994. Vi har fått krig i Europa, aukande proteksjonisme og større uvisse rundt verdshandelen. Det påverkar også norsk fiskerinæring, seier Jørn Prangerød, samfunnskontakt i Fiskebåt.
Fiskeri avgjerande i 1994
Då Norge røysta nei til EU i 1994, var fiskeripolitikken ei av dei viktigaste årsakene til motstanden langs kysten. Tidlegare fiskeriminister Otto Gregussen, som sat tett på forhandlingane den gongen, meiner situasjonen i dag er vesentleg endra.
– EU har utvikla seg mykje sidan 90-talet. På fleire område er dei no minst like gode som Norge på fiskerikontroll og ressursforvaltning, Vi har fått betre tilgang til marknaden fordi vi har fått veterinæravtalen, vi har fått Schengen-avtalen som har løyst viktige problem for landet. Og så er det ikkje lenger frykt for at fiskeria skal kome ut av kontroll. EU har no minst like godt nivå som vi har, seier Gregussen.
Samtidig understreka han at spørsmål om suverenitet, eigarskap til ressursane og kontroll over fiskeria framleis vil vere krevjande tema i ein eventuell ny medlemskapsdebatt.
– Dette handlar ikkje berre om fisk. Det handlar om kor mykje makt Norge er villig til å overføre til eit større fellesskap, ifølge Gregussen.
Island kan påverke norsk EU-debatt
Eit sentralt tema i diskusjonen er utviklinga på Island. Dersom islendingane bestemmer seg for å ta opp att EU-forhandlingane i ei folkerøysting 29. august, kan det få stor betydning også for Norge.
Politisk kommentator i NRK Lars Nehru Sand, peikar på at Island kan bli ein viktig test på kva unntak og løysingar EU er villig til å gi fiskerinasjonar utafor unionen.
– Dersom Island får gjennomslag for særordningar på fiskeri og eigarskap, vil nok mange i Norge følgje svært nøye med. Det kan endre premissane for den norske debatten, seier Sand.
Han meiner likevel at det framleis manglar ei «ekstern hending» som verkeleg kan snu den norske opinionen.
– Både i 1972 og i 1994 blei Norge nærast tvinga inn i EU-debatten av større hendingar rundt oss. Det kan skje igjen, men vi veit ikkje kva som eventuelt vil utløyse det, seier Sand.
Fryktar å hamne utafor
Panelet åtvara mot konsekvensane av at Norge står utanfor dersom EU i aukande grad vernar eigne marknader.
Gregussen viste mellom anna til handelskonfliktar og tollbarrierar som kan ramme norsk sjømateksport.
– Vi ser allereie døme på at EU-land har betre marknadstilgang enn Norge i viktige marknader som Japan. I ei verd med aukande handelskonfliktar, kan det bli meir krevjande å stå aleine, sa han.
Fiskebåt meiner difor det er nødvendig å få fram meir kunnskap om kva konsekvensar ulike EU-scenario kan få for norsk fiskerinæring.
– Vi må tørre å diskutere dette utan å hamne i skyttergravene frå EU-debatten i 1994, seier Prangerød.
– Debatten er i gang
Sjølv om det framleis er eit klart nei-fleirtal til norsk EU-medlemskap, meiner deltakarane at tonen i debatten er i ferd med å endre seg.
– Det er ikkje lenger like tabu å diskutere Norge sitt forhold til EU. Berre det å tørre å løfte problemstillingane er viktig, ifølge Gregussen.
Han meiner Norge som nasjon er tent med å diskutere vanskelege spørsmål.
– Vi treng ikkje konkludere no. Men vi bør vere villige til å sjå på korleis verda rundt oss endrar seg – og kva det betyr for Norge, seier han.
