Gunstig rente- og valutasituasjon, samt bestandssituasjonen har også hatt en positiv effekt. Ulike regjeringer og Storting har lagt til rette gjennom forutsigbare rammevilkår. Det er derfor med stor grad av undring vi leser Sjømat Norges kronikk i Nationen 11. september om det politiske resultatet for fiskerinæringen. Det meste synes svart, helsvart.
Fantastisk næring
Det er et dystert bilde Sjømat Norge tegner av situasjonen langs kysten. Ifølge organisasjonen står det dårlig til langs kysten som følge av det som fremstilles som en feilslått norsk fiskeripolitikk. Fiskerne oppfyller ikke samfunnskontrakten hevdes det. Realitetene er heldigvis en helt annen. Det går godt langs kysten. Sysselsettingen er høy og lønnsom. Alle vil ha en bit av sjømatnæringene. Fantastisk, vi skal ikke mange tiår tilbake før det var krise både i villfisk- og oppdrettsnæringen.
Samlet sysselsettingseffekt av norsk sjømatnæring er omlag 58 000 årsverk, ifølge Sintef Ocean sin ringvirkningsanalyse. Viktige arbeidsplasser som opprettholder bosettingen, sysselsetting og lønnsomhet. Lønnsomhet som skaper ny aktivitet og sysselsetting langs kysten. Samfunnskontrakten, som Sjømat Norge etterlyser, blir oppfylt.
Lønnsomhet viktig forutsetning
Sjømatnæringene har hatt en positiv lønnsomhetsutvikling. Oppdrettsnæringen, som har den laveste bearbeidingsgraden og minste sysselsettingen pr kg eksport fisk, har størst lønnsomhet og sterk eierkonsentrasjon.
Sjømat Norge, som organiserer oppdrettsnæringen, er i artikkelen opptatt av økt bearbeiding i Norge. Hva vil Sjømat Norge foreslå av tiltak for at bearbeidingsgraden i oppdrettsnæringen skal bli like stor som i villfisknæringen, og dermed sikre økt sysselsetting langs kysten. Bør oppdretterne subsidiere videreforedling av laks i Norge? Det er jo det Sjømat Norge ønsker fiskerne skal gjøre.
Har Sjømat Norge bidratt til mindre eierkonsentrasjon i oppdrettsnæringen? I såfall har de ikke lykkes. Oppdrettsnæringen er preget av høy eierkonsentrasjon og betydelig utenlandsk eierskap. Det blir meningsløst å angripe norske fiskere og deltakerloven, som nettopp sikrer at verdiene blir igjen langs kysten gjennom et norsk desentralisert eierskap og norske arbeidstakere.
Sjømat Norge sine løsninger vil ikke sikre større verdiskapning og varige arbeidsplasser langs kysten. De vil føre til lavere verdiskapning, større eierkonsentrasjon, mindre aktivitet og et større utenlandsk eierskap til norske fiskeressurser.
Sikre fortsatt positiv utvikling
Hvordan skal vi sikre størst mulig verdiskapning langs kysten? Hvordan sikre at råstoffet går til den mest konkurransedyktige foredlingsindustrien? Fiskebåt har pekt på at en friest mulig auksjon sikrer høy verdiskapning og at råstoffet går til de mest konkurransedyktige foredlingsbedriftene. Auksjon sørger også for at råstoffet ikke blir allokert til bestemte selskap gjennom eierskap til kvotene, det være seg selskap kontrollert av fiskerne eller andre aktører.
Vi må også sørge for at norsk industri fortsatt kan konkurrere om utenlandsk råstoff. Vi registrerer at Sjømat Norge tidligere har hatt samme tilnærming.
Vi skal selvsagt utvikle sjømatnæringene videre, slik at de i enda større grad kan bidra til velferdsamfunnet vi har i Norge. Stortingets behandling av Kvoteutvalgets innstilling kan som resultat gi en mer effektiv, fleksibel og lønnsom næring. For en næring der viktige rammebetingelser som rente-, valuta-, marked- og kvotesituasjonen kan endres på kort varsel, er det desto viktigere at de politiske rammevilkårene er langsiktige. I motsetning til Sjømat Norge mener vi at ulike Storting og regjeringer har ført en fiskeripolitikk som har bidratt positivt til den utvikling vi har hatt langs kysten. Effektiviseringen og omstillingen har vært smertefull for mange aktører, men påkrevet og ført til en positiv utvikling i sjømatnæringene.
Fiskebåt ønsker å bygge videre på dette samarbeidet og oppnå et bredt politisk flertall bak fiskeripolitikken og næringens rammevilkår. Fiskebåt inviterer til et samarbeid på hvordan dette best kan oppnås, til beste for Norge, kysten og hele sjømatnæringen.