This is some text inside of a div block.


Det er et paradoks at mens folk i verden nyter millioner av måltider med fantastisk norsk sjømat til lunsj og middag hver eneste dag, så går varestrømmen rett forbi norske forbrukere. Det skriver lederne i de norske sjømatorganisasjonene i denne kronikken som først ble publisert i Nationen.

Dette innlegget er signert direktørene i følgende organsisasjoner; Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, Sverre Johansen, generalsekretær i Norges Fiskarlag, Amund Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt, Mariann Frantsen, administrerende direktør i Pelagisk Forening, Svein Ove Haugland, administrerende direktør i Norges Råfisklag, Jonny Berfjord, administrerende direktør i Norges Sildesalgslag


Oppstandelsen har vært stor etter at Nordisk ministerråd la frem de oppdaterte kostholdsrådene. For der vi henger oss opp i kjøtt- og alkoholnekt, burde diskusjonen vært en helt annen. Hva skjedde med mantra "spis fisk, bli frisk"? Bør vi ikke gjøre mer for å få nordmenn til å spise mer fra vårt eget matfat?

Sannheten er at du kan spise 25 porsjoner torsk eller 50 porsjoner sild med samme klimaavtrykk som én porsjon europeisk storfekjøtt. Miljødirektoratets "Klimatiltak i Norge mot 2030" påpeker at det mest effektfulle tiltaket er å spise i tråd med kostholdsrådene.

Det er på høy tid at politikerne våre legger til rette for at vi når målene om et sjømatkonsum i tråd med kostholdsrådene. Fra Nordisk ministerråd lyder anbefalingene om inntak av minst 300–450 gram, kokt eller spiseklar, fisk hver uke. Som et minimum bør 200 gram bør være fet fisk, som sild, makrell og laks.

Det er heller ikke første gang vi møter forskernes klare råd: Å øke sjømatkonsumet blir helt essensielt for å løse klodens miljø-, kostholds- og samfunnsutfordringer, lød konklusjonen fra 100 ledende forskere ved lanseringen av Blue Foods Assessment. 

Matsystemene står for mer enn en tredel av verdens klimagassutslipp. 75 prosent av det vi mennesker spiser kommer fra 12 planter og fem dyr, der ingen av de nevnte kommer i fra havet.

I en befolkningsundersøkelse gjennomført av TNS Kantar svarer 65 prosent av et representativt utvalg av Norges befolkning at de ønsker å spise mer sjømat enn hva de gjør i dag. 

Helsegevinstene ved et "blått" kosthold er kjent: Nordisk ministerråd viser til Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som understreker at inntak av sjømat gir sterke bevis for lavere risiko knyttet til hjerte- og karsykdommer, hjerteinfarkt og hjerneslag, samt total dødelighet.

Dessverre har sjømatkonsumet i Norge vært lavere enn målsetningene myndighetene har satt. Siden 1990 har sjømaten hatt prisvekst, mens kjøttprisen i samme periode har falt betydelig. Ikke overraskende har kjøttkonsumet økt kraftig.

Hva hver og en av oss foretar seg har til syvende og sist mye å si for vårt samlede klimagassutslipp. Flere må forstå hvor verdifullt havet er som et sunt, mangfoldig og ikke minst bærekraftig spiskammers. Vi må få sjømaten ut av glemmeboken og inn i kokebøker, skolebøker og historiebøker. Og aller viktigst, frem på tallerkenen.

I samme undersøkelse svarer 50 prosent at de støtter kostholdsrådene om å redusere kjøttforbruket. En av tre er helt eller delvis uenig.

Det er et paradoks at Norge anses som et av verdens fremste sjømatnasjoner internasjonalt, mens vi her til lands sliter med å spise sjømat i tråd med kostholdsrådene. Det er mange land i verden som har fått problemer med matforsyning. Norge er ikke blant dem. Tvert imot. Båtene og lastebilene som kjører ut av landet fullastet med fisk, kan stoppe i eget land.

Coop ser gjerne at politiske myndigheter tar et større ansvar for at forbrukerne kan etterkomme ønsket om å spise mer fisk. Det samme gjør vi. Derfor bør myndighetene prioritere tre tiltak fremover:


* Innkjøpsordningen i offentlig sektor må følge kostholdsrådene. I den nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold anbefaler Regjeringen at det tas ernæringshensyn i anbud i helseforetakene og andre offentlige instanser som aldershjem, sykehus og skoler.

* Gratis skolemåltid. Helsedirektoratet anbefaler denne ordningen. Innføring av skolemåltider bør gjøres i tråd med kostholdsrådene. 

* Bedre sjømatopplæring i mat- og helsefagene. Oppdatert kunnskap om sjømat og sjømatnæringa, som Norges nest største eksportnæring må i større grad inngå som pensum i grunnskolen, sammen med kostholdsrådene.

Kostholdsrådene er basert på tung ernæringsfaglig forskning. Vi er ikke tjent med politikere som neglisjerer betydningen av hva vi spiser. Det minste vi kan forvente er at de faglige rådene anerkjennes og følges opp. Mer sjømat på menyen er bra for klimaet, for folkehelsen og for sjømatnasjonen Norge. Det er på tide at vi lærer oss å spise våre egne råvarer. Nå har vi en anledning til å vende blikket mot våre delikatesser i havet. La oss bruke den anledningen.

Ytringer
No items found.