.svg){kind=logo}
- Denne samlede belastningen må være styrende når nye arealer skal planlegges. Det sa Jørn Prangerød, samfunnskontakt i Fiskebåt på et møte med energiminister Terje Aasland (Ap), der samarbeid og sameksistens sto på dagsorden.
Prangerød pekte på at Fiskebåt ikke er i mot havvind, og at Norge trenger mer fornybar energi, men at utbyggingen må skje på en måte som ivaretar en fiskerinæring – som allerede i dag leverer mat, arbeidsplasser, beredskap og suverenitetshevdelse i norske havområder.
- Norsk fiskerinæring høster sunn, klimavennlig mat fra havet – tilsvarende rundt 20 millioner fiskemåltider hver eneste dag. Globalt kommer mindre enn tre prosent av maten fra havet, til tross for at den biologiske produksjonen der er minst like stor som på land. Skal verden nå FNs bærekraftmål om matsikkerhet og mindre press på natur og klima, så er bærekraftig fiskeri Norges aller viktigste bidrag, sa Prangerød.
Klimaendringer
Han viste til at presset på havarealene øker kraftig, og at klimaendringer flytter bestander og øker usikkerheten. Som følge av Naturavtalen skal 30 prosent av havene vernes eller bevares. Og utbygging av havvind kommer i tillegg.Fiskebåt sitt hovedbudskap er derfor klart.
- Det finnes en grense for hvor mye belastning fiskeriene kan tåle, og denne samlede belastningen må være styrende når nye arealer skal planlegges.
Flere organsiasjoner innen nærings- og miljøinteresser møtte energiministeren i dag for å gi sine innspill til regjeringens havvindplan som omhandler natur, økosystemer og bestander. Flere av organisasjonene har laget et felles innspill som ble overrakt til statsråden.
Forutsigbarhet er avgjørende for både havvindaktørene og for fiskerinæringen. Derfor mener Fiskebåt at regjeringen må legge noen tydelige prinsipper til grunn for havvindplanen, sa Prangerød og listet opp følgende prinsipper;
For det første:
De arealene som er best egnet til fiske og matproduksjon i havet må sikres for dette formålet. Dette er også et samlet standpunkt i Biomarint forum, der både LO, NHO, Fiskarlaget og Fiskebåt deltar. Noe også regjeringens Næringsplan for norske havområder støtter opp om.
For det andre:
Samlet belastning må være et bærende prinsipp i arealvalgene – både nasjonalt og regionalt, og sett i sammenheng med aktivitet utenfor Norges grenser.
For det tredje:
Utbyggingen må spres. Presset i Nordsjøen er allerede svært høyt. Dersom nesten all havvind skal plasseres der, vil konsekvensene for fiskeriene bli uforholdsmessig store. Samtidig er vi opptatt av at allerede åpnede områder må utnyttes fullt ut før man åpner nye.
For det fjerde:
Regjeringen har ved flere anledninger vært tydelige på at fiskerne ikke skal fortrenges fra sine fiskeområder når nye havnæringer etableres. Denne politiske viljen må omsettes i konkret arealpolitikk.
- Til slutt vil jeg løfte blikket:
Den havgående fiskeflåten er ikke bare en næring. Den er en del av Norges beredskap, suverenitetshevdelse og matsikkerhet – også i et europeisk perspektiv. Aktiv norsk fiskeriaktivitet er en viktig del av grunnlaget for norsk råderett i nord, og for stabil tilgang på mat i en urolig verden.
Våre havområder innehar svært viktige økosystemer, med gyte- og oppvekstområder for nøkkelbestander av viktige fiskearter, som Norge er internasjonalt forpliktet til å forvalte på en bærekraftig måte.
Sameksistens er mulig – men den krever tydelige rammer, reell involvering og respekt for at matproduksjon til havs er minst like strategisk viktig som energiproduksjon, sa Prangerød.
