Som i bildebruken er framstillingen i DN svart/hvit. Synd at historien som beskrives ikke avspeiler bakgrunnen, utviklingen og at en beskatter et begrenset gode.
Her kan du lese innlegget til adm.dir. Audun Maråk, som er publisert i DN.
Historien kort fortalt;
- Før 1990 var det fritt fram å bli fisker i kystflåten. I havfiskeflåten ble adgangen til deltakelse begrenset allerede på 1970-tallet.
- Resultatet av fri etablering var mange fartøy, overkapasitet, manglende lønnsomhet og en subsidiert næring. I tillegg var det det et overfiske av tilrådde torskekvoter i kystfisket.
- Etter 1990 ble det begrensinger i deltakelsen også for kystflåten, men likevel var det relativt lett å etablere seg i kystfisket på 1990-tallet. Adgangsbegrensningen førte til en positiv utvikling i lønnsomheten som følge av mer effektivt fiske. Færre fartøy og fiskere, høstet flere kilo fisk.
- Resultatet av effektiviseringen de siste tiårene i kyst- og havfiskeflåten er økt lønnsomhet, økt fornying av flåten, redusert miljøpåvirkning og en flåte som i større grad er tilpasset ressursgrunnlaget.
- Som en konsekvens av effektivisering og økt lønnsomhet, er inngangsbilletten til torskefisket og øvrige fiskeri blitt høyere.
Hva så med de fiskerne som selger sine kvoterettigheter? Tar de verdiene ut av næringen, eller blir det noe igjen til fellesskapet? Vi skulle gjerne ønske at mest mulig av verdiene blir igjen hos de som skal bygge næringen for framtiden. Men slik fungerer ikke markedet. Ingen selger seg ut av en næring til en lavere pris enn det markedet er villig til å betale for retten til å fiske. Trøsten får være at gevinsten av salget beskattes med 47 prosent om fiskeren ikke reinvesterer. På den måten får også fellesskapet sin del av de verdiene som er skapt i næringen, i tillegg til at det kan skapes økt lønnsomhet for næringen som helhet.
Det er flott at mange ønsker seg inn i fiskerinæringen, men løsningen er ikke et frislipp i deltakelsen og en økning av antall fartøy. Frislippet vil da skje på bekostning av fiskerne som har tatt kostnaden med å gjøre næringen mer lønnsom. Det vil skje på bekostning av miljø, rekruttering og fornying. Et frislipp vil også gi ny armod i fiskerinæringen, og i verste fall utløse krav om subsidier. Vi ønsker oss ikke tilbake til den tida da fiskerne måtte stå med lua i hånden. Det blir resultatet om alle norske borgere gis rett til å dele på et begrenset gode, i dette tilfellet Norges andel av torskekvotene.