Gull eller gråstein...?

Her følger hele innlegget til Jonny Berfjord;

Subsidiering

Å løse industriens utfordringer med tilgang på råstoff gjennom å pålegge fiskerne nye plikter er et gufs fra fortiden. Subsidiering av norsk industri hører forhistorien til. Støtteavtalen mellom staten og norsk fiskerinæring ble heldigvis avviklet først på 1990 tallet. Ingen bør ønske seg tilbake til en subsidienæring.

Det er lett å være enig i ønsket om en lønnsom og konkurransekraftig norsk foredlingsindustri. Og la oss håpe Finnmarkfisk AS og andre som har tro på sjømatnæringen lykkes med sin satsing. At mange bedrifter oppnår lønnsomhet og får tilgang på mer kapital slik at de kan utvikle seg videre.

Proteksjonisme er imidlertid det siste en eksportavhengig næring bør etterlyse, da vil vi møte mottiltak som vil ramme vår fiskeeksport hardt.

Industrieide trålere

Det er korrekt at pliktsystemet ikke fungerer. Det er også riktig at de industrieide trålerne skulle levere råstoffet til definerte områder eller anlegg. Innenfor de rammer ulike politiske regjeringer har fastsatt, herunder støttet av et bredt politisk flertall på Stortinget, oppfyller denne flåtegruppen sine forpliktelser. Det blir spennende å se hva som foreslås på dette punktet i Stortingsmeldingen som legges frem i dag.

Fryst gir økt mulighet

Det er viktig å ikke glemme fordelene med fryst fisk. Fryst fisk bidrar til å utjevne sesongtoppene, og gir helårlig aktivitet. I kampanjen mot fryst fisk underslås det faktum at det i 2018 ble eksporteres et større kvantum ferskt utbearbeidet råstoff, enn fryst råstoff. I tillegg er det fryste råstoffet som eksporteres av en fiskestørrelse der norsk industri ikke er konkurransedyktig. Dette i motsetning til det ubearbeide ferske råstoffet.

Moderne fryseteknologi og høyt kvalitetsfokus i den havgående fiskeflåten har bidratt til å gjøre det frosne råstoffet til en meget ettertraktet vare nasjonalt og globalt. Med høyere verdiskapning enn alternativ anvendelse. Med teknologisk utvikling og økt konkurransekraft er det et potensial for økt bearbeiding av fryst råstoff i en konkurransedyktig norsk industri. Det er denne veien vi bør gå, og ikke med forslag som vil redusere den totale verdiskapningen i Norge.

Lek med tall

Påstandene om at Norge går glipp av 30 millarder kroner i verdiskapning på grunn av manglende bearbeiding, er feil og en mistillit til norsk sjømatnæring. Hadde det ligget 30 millarder kroner og ventet, så hadde dyktige norske aktører i næringen hentet de hjem. Å flytte lønnsomhet mellom ulike ledd i verdikjeden bidrar imidlertid ikke til økt verdiskapning. La meg føye til at det meste av potensiale ligger i laks, som eksporterer over 85 prosent ubearbeid, men de millardene skulle ifølge artikkelen i Fiskeribladet unntas. 

Hvorfor hentes ikke de 30 millardene i såkalt tapt verdiskapning hjem. Årsaken er selvsagt at skulle man økt ”verdiskapningen” med 30 millarder kroner gjennom økt norsk bearbeiding så ville det ikke gitt økt reell verdiskapning i dagens konkurransesituasjon. La oss håpe vi kan skape større verdier i fremtiden. Både på fisken som videreforedles i Norge, og råstoff som eksporteres ubearbeid.

Råstoffauksjon

Problemene bak manglende råstofftilgang og videreforedling er ikke fiskernes rett til å høste villfisken, fiskerilovgivningen eller at et fåtall fiskere etablerer virksomhet og selger fisken selv. Når etablerte virksomheter øker sin produksjonskapasitet, når nye anlegg etableres og fiskekvotene samtidig blir redusert sier det seg selv at det blir for liten råstofftilgang til norsk foredlingsindustri. Jeg er samtidig enig i at denne utviklingen øker behovet for en dynamisk og velfungerende førstehåndsauksjon.

Eierskap og avtaler mellom fisker og kjøper svekker råstofftilgangen på det åpne markedet. Omsetting av fisk gjennom auksjon vil gi høyest verdiskapning for Norge og sørge for at den mest konkurransedyktige industrien får tilgang på råstoffet. Fiskebåt sitt prinsipielle syn er derfor at fisken bør selges på auksjon. Da får Finnmarkfisk AS og alle andre konkurrere på likere vilkår.

Jeg er enig i at målet må være at en høyere andel av fisken – også laksen -  bearbeides i Norge, forutsatt at det skapes gull og ikke gråstein.

Jonny Berfjord
Styreleder Fiskebåt