.svg){kind=logo}
I helgen kunne vi lese at Kystfiskarlagets Tom Vegar Kiil i likhet med Nord Fiskarlag reagerer sterkt på at landsstyret i Fiskarlaget har vedtatt å fordele frigjort tredjelandskvote av hyse i sin helhet til havfiskeflåten. Argumentene som fremføres er historieløse, og det er trist å oppleve hvor lite respekt de nevnte aktører har for sine yrkesbrødre. Dette en uverdig debatt som vi burde vært spart for, skriver Jan Ivar Maråk, fagdirektør i Fiskebåt.
Norge innførte i likhet med mange andre land 200 mils økonomiske soner den 1. januar 1977. Sonene ble etablert i tråd med ny havrettspraksis og ga landene en eksklusiv rett til å forvalte fiskeressursene og andre naturressurser innenfor de økonomiske sonene. Utvidelsen av de økonomiske sonene førte til at store havområder som tidligere var åpent hav ble underlagt nasjonal jurisdiksjon. Den norske havfiskeflåten hadde forut for dette et utstrakt fiske i det som fra og med 1977 ble andre lands soner. Tilsvarende var det mange utenlandske fartøy som tradisjonelt hadde fisket nordøstarktisk torsk og hyse i det som nå ble norsk økonomisk sone. Den norske strategien, i likhet med strategien til mange andre land, var å opprettholde tradisjonelle fiskemuligheter i størst mulig grad gjennom et kvotebytte, og dette var bakgrunnen for at Norge har inngått kvoteavtaler med en rekke land. Kvoteavtalene var også viktige for å få andre land til å anerkjenne Norge og Russlands suverenitet når det gjelder fiskeriforvaltningen i Barentshavet.
Torsk og hyse
Den norsk-russiske fiskerikommisjonen har i alle år etter utvidelsen av de økonomiske sonene avsatt såkalte tredjelandskvoter av torsk og hyse. Norge blir tildelt en større andel av disse tredjelandskvotene enn Russland, og det skyldes at norske havfiskefartøyer historisk hadde hatt et større fiske enn russiske fartøyer i det som gjennom utvidelsen av de økonomiske sonene ble andre lands soner. Norge har i dag bilaterale kvotebytteavtaler med EU, UK, Grønland, Færøyane og Island. Kvotebyttet med andre land har vært og er fortsatt en sentral del av driftsgrunnlaget for store deler av havfiskeflåten, og der disse fiskemulighetene har vært inkludert og vektlagt i kvotekompromissene i Norges Fiskarlag.
Til og med 2008 ble tredjelandskvotene av torsk og hyse fullt utnyttet i kvoteavtalene med andre land, og ingenting ble «frigjort» til fordeling blant norske fiskere. Fra og med 2009 har det imidlertid stort sett stått igjen et ubenyttet kvantum av tredjelandskvotene. Årsaken til dette er todelt. Delvis skyldes det at våre avtalepartnere, i første rekke EU, har hatt mindre kvoter å tilby Norge i retur. I tillegg har Norge blitt mer kritiske til hvilke kvoter vi bytter til oss, og hatt en strategi om å forsøke å unngå «papirfisk» (kvoter som ikke blir fisket). Til tross for at det er havfiskeflåten som har mistet kvoterettigheter ved nedbygging av kvoteavtalene, har det vært en usaklig strid rundt fordelingen av frigjorte tredjelandskvoter, og de fleste årene har frigjorte kvoter blitt fordelt etter de tradisjonelle fordelingsnøklene.
Prioriteres
Når Stortinget i sitt kvotekompromiss om kvotefordelingen understreket at havfiskeflåten skulle prioriteres ved fordelingen av frigjorte tredjelandskvoter av torsk og hyse, var motivet at frigjorte tredjelandskvoter skulle bidra til å redusere omfordelingen av torskekvoter etter kvoteforliket i Stortinget om å trekke kvoteavsetningen av torsk til åpen gruppe fra toppen før fordeling mellom gruppene. Trålflåten og konvensjonelle havfiskefartøyer taper henholdsvis 2.592 tonn og 854 tonn torsk som følge kvoteforliket i 2026, mens landsstyrets vedtak om å tildele frigjort tredjelandskvote av hyse utelukkende til havfiskeflåten gir trålflåten og konvensjonelle havfiskefartøyer en kvotekompensasjon på henholdsvis 764 tonn og 224 tonn hyse. Det kan ikke være et urimelig vedtak.
Her kan du lese intervjuet med leder i Kystfiskarlaget, Tom Vegar Kiil.
