Kvotemeldingen - uttalelse fra Fiskebåt

Regjeringen presenterer i Meld. St. 32 - Et kvotesystem for økt verdiskaping - sitt forslag til et fremtidsrettet kvotesystem for norske fiskerier. Regjeringen viser til at dagens kvotesystem både er komplekst og omdiskutert, og at det er behov for å forenkle systemet og gjøre det mer effektivt, fleksibelt og fremtidsrettet.

Fiskebåt er positive til regjeringens intensjoner og deler oppfatningen om at kvotesystemet er modent for revisjon, men konstaterer at forslagene i kvotemeldingen totalt sett ikke bidrar til å forenkle kvotesystemet. Stikk i strid med intensjonen vil forslagene øke kostnadene og redusere effektiviteten og lønnsomheten i næringen.

Fiskebåt konstaterer at regjeringens kvotemelding og departementets høringsnotat om nødvendige lovendringer skaper betydelig usikkerhet om fremtidige rammebetingelser med stor økonomisk betydning for fiskeflåten.Forslagene vil svekke fiskernes rettsstilling, og skaper stor uforutsigbarhet for næringen. Fremtidige fiskemuligheter vil i enda større grad enn tidligere være overlatt til årlige politiske beslutningsprosesser.

Fiskebåt beklager at departementet ikke bruker lovendringsforslagene som er på høring til å fjerne uklarheter rundt forslagene i kvotemeldingen, og til å skape større forutsigbarhet for aktørene. Fiskebåt mener de foreslåtte lovendringene vil gi departementet langt videre fullmakter enn det som er nødvendig for å gjennomføre tiltakene i kvotemeldingen. På den måten introduseres ny usikkerhet som gir seg utslag i økte kostnader og investeringsvegring. Fiskebåt har allerede fått flere meldinger fra aktører i fiskerinæringen om at investeringsbeslutninger er lagt på is. Dette er svært beklagelig, ikke minst i forhold til ambisjonene om å redusere utslippene av skadelige miljøgasser fra fiskeflåten. Det er gjennom fornying de største klimagevinstene kan oppnås.

Fiskebåt er skeptisk til at regjeringen legger opp til å behandle kvotemeldingen og lovforslagene parallelt. Lovforslagene bør behandles etter at politikken er fastlagt.

Fiskebåt ønsker å være en positiv bidragsyter til å oppnå regjeringens ambisjoner om en forenkling av kvotesystemet, og et mer effektivt, fleksibelt og legitimt kvotesystem. Fiskebåt kan støtte mange av forslagene, men konstaterer samtidig at en del forslag i kvotemeldingen bryter fundamentalt med sentrale rammebetingelser i fiskeripolitikken. Fiskebåt vil derfor sterkt oppfordre Stortinget om å endre og presisere følgende elementer under behandlingen av kvotemeldingen:

Statlig kvotebeholdning

Fiskebåt går sterkt i mot opprettelsen av en statlig kvotebeholdning og utvidet varighet på eksisterende strukturkvoter. Forslaget innebærer at ressurser flyttes fra kysten med svekkede investeringer som resultat, og vil møte massiv motstand langs kysten og i fiskerinæringen. Fiskerne er gitt en eksklusiv rett til å høste fellesskapets fiskeressurser, og en statlig kvotebeholdning vil også være et brudd på de prinsippene deltakerloven og havressursloven er basert på. Fiskebåt vil advare mot en situasjon der staten både er kvoteeier og ansvarlig for fiskeriforvaltningen. En statlig kvotebeholdning vil dessuten være en beskatning av ressursrente som enda ikke har materialisert seg, og en politikk som samtlige regjeringspartier tidligere har avvist.

Bidrag fra næringen

Fiskebåt viser til at fiskerinæringen allerede bidrar sterkt til fellesskapet gjennom det ordinære skattesystemet, i tillegg til at næringen er pålagt en del særegne avgifter. Fiskebåt mener i likhet med Eidesen-utvalget at det ikke er grunnlag for en ekstraordinær skatt med mindre fiskeripolitikken innrettes slik at lønnsomheten øker. Dersom regjeringen likevel får Stortingets støtte til å øke bidraget fra fiskerinæringen, bør dette skje gjennom en avgift på førstehåndsomsetningen tilsvarende kontrollavgiften fiskeflåten var pålagt noen år tilbake. En slik innkreving vil være langt enklere å håndtere og mye mer kostnadseffektiv enn regjeringens forslag.

Tilbakefall av strukturkvoter

Fiskebåt mener at det må presiseres i Stortingsvedtaket at strukturkvoter ved utløp av tidsperioden skal falle tilbake til de respektive fartøygruppene. Dette har vært en sentral forutsetning for struktureringen som er gjennomført i fiskeflåten siden den første enhetskvoteordningen ble innført i 1990, og en viktig premiss i Høyesteretts dom i den såkalte Volstad-saken. Fiskebåt viser til at det også i Granavolden-plattformen er presisert at strukturkvoter skal falle tilbake til gruppen ved periodens utløp.

Endring av kvotestigene

Stabilitet i kvotefordelingen har vært den viktigste enkeltfaktoren som har bidratt til overgangen fra en subsidiert til en subsidiefri og lønnsom fiskeflåte. Den såkalte trålstigen feirer i disse dager 25-årsjubileum, og skiftende regjeringer og Storting har vært opptatt av å følge den vedtatte kvotefordelingen. Fiskebåt er svært skeptisk til å endre dagens kvotefordeling, og mener at dette kun må skje dersom det er tverrpolitisk enighet om det, og bred oppslutning i næringen. Det siste næringen trenger er ny usikkerhet rundt kvotefordelingen. Det må også være en forutsetning at en revidert kvotefordeling gjenspeiler dagens kvotefordeling. Det er ikke tilfelle i regjeringens kvotemelding og tilhørende lovforslag, selv om det i Granavolden-plattformen er presisert at regjeringen ikke vil foreta omfordeling av fiskeressurser mellom fartøygrupper.

Inndeling av kystflåten

Fiskebåt mener at det er flere betenkelige sider ved å inndele kystflåten etter faktisk lengde i stedet for hjemmelslengde. Det vil i alle tilfeller være uakseptabelt å flytte fartøyer til en annen gruppe uten at fartøyet får med seg sitt kvantum til den nye gruppen. Det må også være en forutsetning at tilbakefallet av strukturkvoter skjer til den lengdegruppen fartøyet er plassert.