.svg){kind=logo}
Sildefisket må reguleres i tråd med bestandens naturlige vandringer. Det skriver Audun Maråk og Espen Jacobsen i dette tilsvaret til Kai Petter Johansen (SV), Kvænangen, og Cato Kristiansen (SV), ordfører i Loppa, som har skrevet innlegget «Stopp havgående fartøy – fjordene må få puste» i Nordnorsk debatt.
Fiskebåt deler engasjementet for kystnær fiskeriaktivitet og livskraftige fjorder. Samtidig er det viktig å understreke at også den havgående flåten, og kystfartøy med faktisk lengde over 15 meter, er helt sentrale for verdiskaping, sysselsetting og stabile leveranser langs hele kysten – fra nord til sør. Kyst- og havflåten utfyller hverandre, og sammen bærer de norsk sjømatnæring og kystsamfunnene våre. Diskusjonen om forvaltningen av norsk vårgytende sild (NVG-sild) bør derfor ikke handle om kyst mot hav, store mot små fartøy, men om hvordan vi i fellesskap forvalter en vandrende ressurs på best mulig måte.
Silda er en vandrende bestand som beveger seg over store havområder i løpet av året. Den trekker mellom ulike beiteområder og oppvekstområder, og forekommer både i fjorder og i åpne havområder. Forvaltningen må ta utgangspunkt i hvor silda faktisk befinner seg. Å regulere fisket i tråd med bestandens naturlige vandringer er både faglig riktig og nødvendig for å sikre bærekraft over tid.
Fra et samfunnsøkonomisk, klima- og miljømessig perspektiv er det viktig at hele fiskeflåten har anledning til å fiske silda der den er, og der de historisk har utøvd sitt fiske. Et fleksibelt og kunnskapsbasert fiskeri gir bedre ressursutnyttelse, mindre unødig drivstoffbruk og mer forutsigbar verdiskaping i kystsamfunnene. Generelle stengninger for havgående fartøy uten et tydelig faglig grunnlag er lite hensiktsmessige og kan i verste fall flytte presset til feil tid og sted.
Biologisk sett bør fisket rettes mot silda av større størrelse – uavhengig av om den befinner seg innenfor eller utenfor fjordlinjene. Dette er både lønnsomt og bærekraftig, fordi det sikrer at yngre og mindre sild får vokse og bidra til fremtidig rekruttering. Å forvalte på denne måten gir et mer stabilt og robust bestandsgrunnlag over tid, og er i tråd med prinsippene for bærekraftig høsting som norsk fiskeriforvaltning bygger på.
Fiskebåt er opptatt av at alt fiske – også etter NVG-sild – skjer på en biologisk forsvarlig måte. Åpning og forvaltning av fjordlinjer bygger på faglige vurderinger fra forskningsmiljøer og forvaltningsmyndigheter, og heldigvis ikke på følelser. Kunnskapsbaserte beslutninger gir best ivaretakelse av både økosystemet og arbeidsplassene som er avhengige av det.
Vi ønsker levende fjorder og et levende hav. Forvaltningen må derfor speile havets dynamikk og legge til rette for at både kyst- og havfiskeflåten kan fiske ressursene innenfor rammer som sikrer bærekraft. Slik tar vi vare på bestandene, klimaet og arbeidsplassene som gjør kysten vår levedyktig – nå og i framtiden.
