.svg){kind=logo}
Samlet sett ble det satt ny rekord for eksportverdien av norsk sjømat i mars. Til sammen ble det eksportert sjømat for 27,7 milliarder kroner. Det meste av dette kommer fra økt lakseeksport, men også villfisken har gode tall å vise til.
Kina, Storbritannia og Litauen var de største mottakerne av fryst torsk i første kvartal. Det er fortsatt en dreining mot at mer fryst torsk eksporteres til Europa på bekostning av Asia. I første kvartal gikk hele 67 prosent av den fryste torsken til Europa, mot 60 prosent i første kvartal i fjor, skriver Sjømatrådet i sin markedsmelding.
Tidenes høyeste verdi
- Eksporten av fryst torsk fra Norge til UK ser ikke ut til å være påvirket av Brexit. Eksport av fryst torsk til Storbritannia og Frankrike økte vel 500 tonn i første kvartal 2021. Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 37 og 21 prosent, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
I mars ble veksten ytterligere forsterket, og eksportverdien av fryst torsk var i mars den høyeste noensinne i en enkeltmåned:
- Det ble eksportert 11 900 tonn fryst torsk til en verdi av 464 millioner kroner.
- Det er en økning i volum på 22 prosent.
- Verdien økte med 12 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med mars i fjor.
Historisk endring for klippfisk
Norge eksporterte 23 000 tonn klippfisk til en verdi av 996 millioner kroner i første kvartal. Det er en økning i volum på fire prosent. Verdien falt med 162 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. Brasil, Portugal og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for norsk klippfisk i første kvartal.
- For første gang er eksportverdien for klippfisk av sei større enn klippfisk av torsk i et kvartal. Nedgang i volum og verdi for klippfisk av torsk bidrar mest til verdinedgangen totalt, mens klippfisk av sei øker både i verdi og volum, sier Brækkan.
I mars falt eksportverdien for norsk klippfisk, både i euro og norske kroner, sammenlignet med mars i fjor:
- Det ble eksportert 6 700 tonn klippfisk til en verdi av 301 millioner kroner.
- Det er en økning på 9 prosent i volum.
- Verdien falt med 70 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med mars i fjor.
Lave saltfiskpriser
Norge eksporterte 5 500 tonn saltfisk til en verdi av 245 millioner kroner i første kvartal. Det er en nedgang i volum på 33 prosent. Verdien falt med 260 millioner kroner, eller 51 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. Portugal, Hellas og Spania var viktigste markeder for norsk saltfisk i første kvartal.
Sterk start for sild
Norge eksporterte 121 000 tonn sild til en verdi av 1,3 milliarder kroner i første kvartal. Det er en økning med 212 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. Volumet økte med 15 prosent fra 105 000 tonn. Polen, Litauen og Nigeria var de viktigste markedene for norsk sild i første kvartal.
- Det har vært en sterk start på året for sildeeksporten, og vi må tilbake til 2012 for å finne en høyere eksportverdi for sild i første kvartal. Med en økning i kvoten på norsk vårgytende sild (NVG) på 24 prosent, var det ventet at prisene ville komme under press. Det har ikke skjedd. Silda har gjennom pandemien opplevd økt etterspørsel i mange markeder, og mangel på stor sild har bidratt til å presse prisene oppover, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Sjømatrådet.
Ny makrellrekord
Også for makrellen er det gode tall å vise til. Norge eksporterte 89 700 tonn makrell til en verdi av 1,4 milliarder kroner i første kvartal. Det er en økning i volum på 10 prosent. Verdien økte med 20 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. Sør-Korea, Japan og Kina var største markeder for norsk makrell i første kvartal.
- I fjor ble det satt ny eksportrekord for makrell, og trenden fortsetter i første kvartal med ny rekord. I likhet med sild har makrellen fått økt etterspørsel under pandemien. I Asia ser vi at etterspørsel etter sunne og rimelige produkter er en viktig forklaring – i tillegg til god tilgjengelighet i dagligvarebutikker, sier Johnsen.
Sterk vekst i Asia
Viktige konsummarkeder som Japan, Sør-Korea og Taiwan viser alle en sterk utvikling.
- Samlet sett har eksporten til disse markedene økt med 40 prosent i første kvartal sammenlignet med i fjor. Også bearbeidingsmarkedene Vietnam og Indonesia øker kraftig, med over 100 prosent vekst i perioden sammenlignet med fjoråret, sier Johnsen.
I mars var det et fall i volum og verdi for makrell:
- Det ble eksportert 18 800 tonn makrell til en verdi av 296 millioner kroner.
- Det er en reduksjon i volum på 9 prosent.
- Verdien falt med 64 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med mars i fjor.
Rekordhøye loddepriser
- Norge eksporterte 29 500 tonn lodde til en verdi av 471 millioner kroner i første kvartal.
- Hvis vi fjerner direktelandingene på Island og Færøyene, var Kina, Japan og Vietnam de største markedene for lodde i første kvartal.
I fjor ble det en meget sterk silderogneksport, med en verdi på 429 millioner kroner, noe som skyldes mangel på lodderogn i markedene.
Nedgang for reker
- Det ble eksportert 2 900 tonn reker til en verdi av 221 millioner kroner i første kvartal.
- Volumnedgangen var på 5 prosent.
- Verdien falt med 26 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.
- De største mottakerne var Sverige, Storbritannia og Finland.
- Rekeeksporten til Danmark og Storbritannia i første kvartal trekker ned, men en god mars i Storbritannia gir grunn til forsiktig optimisme. Et annet lyspunkt er at vi ser en vekst i både volum og verdi i februar og mars i vårt største marked Sverige, sammenlignet med samme periode i fjor, sier Ørjan Kjærvik Olsen, analytiker for reker og skalldyr i Norges sjømatråd.
Mars ga et ytterligere fall i rekeeksporten:
- I mars ble det eksportert 1 200 tonn reker til en verdi av 89 millioner kroner.
- Det er en reduksjon i volum på 11 prosent.
- Verdien falt med 14 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med mars i fjor.
