Tilrår økning i kongekrabbekvoten for 2020

Havforskningsinstituttet skriver på sin nettside at rådet er i samsvar med forvaltningsmålet til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Det er tosidig. I området mellom Nordkapp og grensa mot Russland skal kongekrabbestanden forvaltes på en måte som tar sikte på å opprette et langsiktig kommersielt fiskeri. Derfor blir det fastsatt kvoter for dette området. Samtidig skal fiskeriet være såpass hardt at det begrenser spredninga vestover, sier havforsker Jan H. Sundet til nettsiden. Sundet er bestandsansvarlig for kongekrabbe ved Havforskningsinstituttet.

Årets kongekrabbekvote er på 1400 tonn, og er i tråd med det forskerne anbefalte.

Forutsetninger for kvoterådet:

Havforskningsinstituttet setter opp følgende forutsetninger for kvoterådet;

• skadet krabbe er inkludert i kvoten.
• minstemålet på 130 mm ryggskjoldlengde opprettholdes for hannkrabber.
• bærekapasiteten per arealenhet for kongekrabbe i det kvoteregulerte område ikke har endret seg vesentlig over tid.
• bestanden ikke sprer seg i vesentlig grad ut over kvoteregulerte område.
• det ukjente uttaket fra bestanden (bifangst, fritidsfiske, ulovlig fiske etc.) er tilnærmet konstant fra år til år, og av ubetydelig størrelse i forhold til totalkvoten.

De siste årene har det kommet mange rapporter om kongekrabbe i områder nært Tromsø.

– Blant annet har kongekrabba etablert seg i Balsfjorden og gitt opphav til et betydelig fiskeri i det siste. Det ser likevel ut til at bestanden der holdes nede. Både yrkesfiskere og fritidsfiskere tar mye krabbe i dette området, sier Sundet.

Les også;

Kongekrabbe i norsk sone - Bestandstaksering og rådgivning 2019