This is some text inside of a div block.

For 2024 har Fiskebåt beregnet verdiskapinga til 14,5 milliarder i den havgående fiskeflåten, noe som er cirka 700 millioner høyere enn i 2023.

Fiskebåt har siden 2019 beregnet brutto verdiskaping i den havgående fiskeflåten, målt ved EBITDA + lønn. I fjor ventet vi et lite fall i verdiskapingen for 2024, som følge av fallende ressursgrunnlag og tiltakende kostnadsside, men i motsetning til i 2023 ble kostnadsøkningen i fjor kompensert av prisøkningen på fisk, da særlig i pelagisk sektor.

Ifølge Fiskeridirektoratet var det 254 aktive fartøy over 28 meter i 2024. Beregningen til Fiskebåt er basert på regnskapstall fra 186 fartøy, der resterende fartøy er stipulert.

Rekordomsetning, men mest på grunn av ringnotgruppen

Rekordomsetning som følge av prisvekst på de fleste fiskeslag i 2024, og til og med marginal vekst i driftsmargin for flåten totalt sett. Mye fordi ringnotgruppen opplevde ei markant stigning, men både pelagisk trål og hvitfisk økte driftsmarginene marginalt.

Det er trolig tre forklaringer rundt det: noe lavere aktivitet hvitfisk som resultat av fallende kvoter, pris på fisk oversteg kostnadsøkningen på innsatsfaktorer, samt at 2024 var ett år der lovlig avgiftsomgåelse på bunkers ble en viktig strategisk og kostnadsmessig vurdering.

Store variasjoner mellom flåtegrupper

14,5 milliarder i verdiskaping tyder på et bra år for den havgående fiskeflåten. Bak tallene er det derimot store variasjoner mellom flåtegrupper.

Driftsmarginene er lavere enn de var fram til 2022 grunnet tiltakende inflasjon og økte klimakostnader, og fallet i resultatmargin de siste årene er markant ned i enkelte flåtegrupper. Et resultat av høyere finanskostnader.

Ringnot hadde et kanonår i fjor og løfter snittet for resultatmarginen for flåten totalt sett til en litt «misvisende» tilstand i forhold til hvordan situasjonen er i de ulike flåtegruppene, der både line, stor kyst, pelagisk trål og trål har opplevd markant fall i resultatmargin i 2024.

Den havgående fiskeflåten hadde om lag 2,6 milliarder i finanskostnader i 2024, noe som er opp over 70 prosent fra 2022. Bunkers og finanskostnader tynger, særlig i en situasjon der biologien er utfordrende og kvotesituasjonen jamt over ikke blir betre i 2026. Mye snakk om driftsordninger i næringen som har vist seg vanskelig politisk, men fritak CO2-avgift kan være et kjærkomment bidrag.

Tall fra lønnsomhetsundersøkelsen i fisekflåten fra Fiskeridirektoratet. Bunkers- og netto finanskostnader for den havgående fiskeflåten per kilo rundvekt fangstet. Tallene for 2024 er ikke klare ennå, men er trolig noe høyere.

Verdiskapinga i havgående fiskeflåte for 2025

Med dagens hvitfiskpriser, makrellpriser, og trolig prisvekst på NVG sild senere i høst, så skal en ikke utelukke at verdiskapinga kan øke for 2025. Men det vil i stor grad avhenge om prisveksten totalt sett kompenserer kvotenedgangen for den havgående flåten. I pelagisk sektor ser det slik ut med makrellpriser godt over 30 kroner i snitt så langt i år.

I hvitfisksektoren har sei og hyseprisene særlig steget markant, men om det er nok til å kompensere kvotenedgangen ved årsslutt i snitt gjenstår å se.

I årets og neste års kvotesituasjon risikerer man også at bankene øker marginene på kapital, noe som kan medføre at finanskostnadene holder seg høye i 2025 til tross for ett kanskje to rentekutt i år. Klimakostnadene er også høyere i 2025 versus i 2024.

Totalt sett vil marginene i de fleste flåtegrupper for 2025 presses ytterligere, selv om verdiskapinga for den havgående fiskeflåten samla sett likevel vil være nær historisk høye nivå også i år.

Ytringer
No items found.