Ytterstad med klar oppfordring til fiskeriministeren

- Jeg håper at når Cecilie Myrseth legger fram kvotemeldingen, så gjøres dette med en bred tverrpolitisk forankring. Vi kan ikke fortsette ha det slik at en ny regjering betyr ny kvotemelding, sa Marius Ytterstad, da han åpnet årsmøtet til Fiskebåt Nord.

Årsmøtet har samlet rundt 150 medlemmer og gjester til det to-dager lange årsmøte i Tromsø, der flere aktuelle tema er på dagsorden, deriblant rammebetingelsene som næringen står overfor.

I denne sammenhengen gjentok Ytterstad det Fiskebåt har sagt i flere sammenhenger, nemlig at det trengs forutsigbarhet. Ikkje minst i forhold til tilbakefall av strukturgevinst til de aktuelle fartøygruppene.

- Aktørene har både behov for og fortjener ro rundt noen av de viktigste rammevilkårene for å kunne utvikle denne viktige næringen, sa Ytterstad i åpningstalen sin til årsmøtet.

Under kan du lese hele talen til Ytterstad.

---------------------------
Kjære Årsmøte og gjester.

Jeg vil først starte med å takke alle for at dere har tatt turen hit. Som tidligere mener vi også i år ha et interessant faglig program.

For min egen del, så er dette siste gang jeg åpner årsmøtet som styreleder for denne viktige foreningen. Det er har vært noen interessante år. Tidvis krevende, men først og fremst vil jeg beskrive tiden som læringsrikt og et privilegium å arbeide sammen med så mange flinke folk.

Det som for meg er helt klart er at vi har en organisasjon, i både medlemsmasse og administrasjon, som besitter en svært bred og dyp kompetanse og en iver for det vi holder på med.

Fra jeg trådte inn i dette vervet har vi mer eller mindre konstant ventet eller vært i prosess med å besvare en eller annen offentlig utredning eller melding.

Det er ikke tvil om at slike prosesser er ressurskrevende og tidvis skaper unødvendig usikkerhet i næringen.

Næringen venter fortsatt i stor spenning på kvotemelding 2.0. Offentliggjøringen blir stadig forskjøvet og i høst ble Skjæran, som har holdt i denne prosessen for regjeringen, byttet ut. Og i forrige uke ble det kjent at også statssekretær Ulriksen takker for seg i løpet av inneværende uke.

Jeg håper at når Myrseth til slutt velger å fremlegge meldingen, så gjøres dette med en bred tverrpolitisk forankring. Vi kan ikke fortsette ha det slik at en ny regjering betyr ny kvotemelding.

Fiskebåt Nord og Fiskebåt har i samtlige møter, debatter og høringsinnspill understreket viktigheten av stabilitet i kvotefordelingen, tilbakefall av strukturgevinst til de aktuelle fartøygruppene og viktigheten rundt langsiktige rammevilkår.

Aktørene har både behov for og fortjener ro rundt noen av de viktigste rammevilkårene for å kunne utvikle denne viktige næringen.

Viktig forutsetninger, for både denne næringen og andre, har over den siste tiden endret seg betraktelig.
For egen næring opplever vi en drastisk nedgang i kvoterådene for noen av våre viktigste bestander. Kvoterådene for torsk og hyse opplever begge fallende trender og er ned henholdsvis 20% og 25% for 2024, og vi vet også at disse er ventet å falle ytterligere i 2025. Kvoten på NVG-sild er ned 24% fra avtalt kvote i 2023.

I det makroøkonomiske bildet har vi opplevd et ekstrem inflasjonspress. Som våpen for å bekjempe dette har sentralbankene har satt opp rentene i en hastighet som vi tidligere aldri har opplevd.

Inflasjonstrykket har kommet noe ned, men de fleste prognoser anslår at rentene vil måtte være høyere over en lengre periode enn det som kanskje var ventet.

For viktige eksportnæringer, som fiskeri, så har man blitt kompensert gjennom en veldig svak krone. På kort sikt har dette kanskje vært positivt og mediene har skrevet om store laster og store verdier. Men, på sikt vil det være særdeles uheldig både for nasjonen og næringen.

Videre ser vi Russlands meningsløse angrepskrig i Ukraina fortsetter, noe som skaper en skjerpet situasjon i Europa. Dette er opplagt noe som vi i Norge må ha et ekstra skjerpet forhold til da vi deler grense og fiskeriforvaltning med Russland.  

Vi risikerer eskalering av en allerede forferdelig situasjon i Midtøsten og forholdet mellom USA og Kina skaper også en viss usikkerhet som igjen vil kunne påvirke våre markedsforhold.

Jeg merker meg at spørsmålet rundt «samfunnskontrakten» melder stadig oftere i det politiske ordskiftet når det kommer til fiskerinæringen og til hvilken grad vi oppfyller vår del av denne.

Jeg vil i denne forbindelse minne om ringvirkningsrapporten for den havgående flåten som SINTEF la frem i november i fjor.

SINTEF konkluderer i denne at «fiskeflåten er utgangspunktet for all produksjon i den fiskeribaserte verdikjeden. Aktivitet skapes både bakover og fremover i verdikjeden som følge av virksomheten i fangstleddet.» Dette vil si både virksomheter som selger varer og tjenester til næringen bakover i verdikjeden, samt etterspørselsbaserte ringvirkninger som foredling og grossistledd fremover i verdikjeden, nyter godt av den havgående fiskeflåtens aktivitet.  

Videre viste rapporten at verdiskapningen fra den havgående fiskeflåten sysselsatte i 2021omtrent 20600 årsverk. Hvert eneste årsverk i fangstleddet i den havgående flåten gir altså opphav til ytterligere 3,5 årsverk i verdikjeden og for hver krone omsatt i flåteleddet så skapes det omsetning i resten av verdikjeden på ca. 2 kroner.

På tross av dette dukker til stadighet henvisninger til «samfunnskontrakten». Fiskeri, i likhet med andre sjømatnæringer er og har vært, bygge- og bærestein for mange kystsamfunn.

Dere får ha meg unnskylt, men etter min oppfatning så er ikke disse kystsamfunnene levedyktige på grunn av myndighetenes distriktspolitikk, men på tross av den.

Det er utallige eksempler hvor næringen bidrar utenfor den offentlig skatte og avgiftssystemet ved å finansiere infrastruktur, kulturtilbud for barn og unge og svært mye annet i ulike kystsamfunn.

Jeg sliter da veldig med å akseptere at stilles spørsmål med fiskeflåtens vilje til å imøtekomme denne «kontrakten.»

Foruten at det er viktig med en bærekraftig skatte- og avgiftspolitikk for næringen, vil jeg også uttrykke viktigheten av å vurdere både tilsiktede og utilsiktede virkninger før man iverksettelser ulike klimatiltak.
Basert på siste tids signaler er jeg bekymret for konsekvensene av regjeringens klimapolitikk overfor maritim sektor. Mens det legges opp til at store deler av skipsfarten etter hvert kommer inn under EUs kvotesystem og FuelEU maritime, og dermed får likeverdige konkurransevilkår med resten av EØS-området når det gjelder prisingen av klimagassutslipp, legges det nå opp til at ikke-kvotepliktig sektor som fiskeflåten tilhører får vesentlig dårligere rammevilkår enn våre kolleger i EØS-området.
Dette vil kunne få store negative konsekvenser for norsk fiskerinæring, som vi ennå bare har sett litt av effekten av. 
Det virker for meg at når det kommer til fiskeripolitikk så sliter man å se helheten.

På den ene siden pålegges man uhensiktsmessige driftsmønster gjennom rigide regleringer men samtidig skal altså næringen pålegges et stadig hardere avgiftsregime.
For meg er det helt opplagt hva om må gjøres om utslipp er skal være mest tungtveiende faktoren..

I tillegg forundrer det meg at man gjør dette mot en næring som i utgangspunktet leverer det absolutt mest klimavennlige animalske proteinet, altså mat, til en økende verdensbefolkning som sårt trenger det, da spesielt når det i realiteten ikke finnes andre alternative fremdriftsmidler. Dette er fordyrende symbolpolitikk.

Spørsmålet rundt havdeling melder seg også stadig oftere, og vi ser i den forbindelse et stadig økende press for å etablere vindkraftverk til havs. Fokuset har i første omgang vært på Nordsjøen, men vi opplever også press på at nordlige områder skal bygges ut så snart som allerede i 2025.

Fiskebåt har nedlagt store ressurser i å følge opp prosessene som omhandler vindkraft til havs. Vi har deltatt i høringer og vi har hatt dialog med ulike vindkraftsselskap, vindkraftsorganisasjoner, forvaltning, politikere og ulike miljø- og interesseorganisasjoner. Vår klare holdning er at hvis det skal etableres vindkraft til havs så skal det ikke fortrenge fiskerne fra sine tradisjonelle fiskefelt, at etablering ikke skjer i viktige gyte- og oppvekstområder, og at plassering av vindkraftanlegg ikke forstyrrer ulike fiskearters vandringsmønster.

Fiskerinæringen og havvindnæringens organisasjoner har blitt enige om grunnleggende prinsipper for norsk havvindsatsing. Og, hvis man skal få til en sameksistens så er de viktig at disse følges.

Det er en felles enighet om at kunnskapsnivået er for lavt når det gjelder hvilke virkninger etableringen av vindkraftverk til havs har på det biologiske livet og mangfoldet i havet, gyting og vandringsmønsteret for ulike fiskeslag. Det er enighet om at kunnskap må på plass før det bygges ut havvind i viktige gyte- oppvekst og vandringsområder for ulike fiskearter.

Det er også enighet om at fiskerne ikke skal fortrenges fra viktige fiskefelt, noe som kommer til uttrykk både i prinsippene og i næringas dreiebok. Fiskerinæringen legger derfor til grunn at vindkraftnæringen i alle prosesser følger opp, og legger til grunn de prinsipper man er blitt enige med fiskerinæringen om.  

Det er som vi alle vet mye å ta tak i og mye på spill rundt denne næringen, kanskje nå mer enn noen gang.

Det er derfor svært beklagelig at et marginalt negativt flertall i Landsmøtet til Fiskarlaget velger å felle et svært godt og gjennomarbeidet forslag til organisasjonsstruktur fremlagt av et enstemmig organisasjonsutvalg, et enstemmig landsstyre og som var vedtatt av landsmøtet, når de nødvendige vedtektsendringene skulle stemmes over.

Dette er en særdeles lite fremtidsrettet måte å drive organisasjonsarbeid på.

Avslutningsvis vil jeg bare presisere at som interesseorganisasjonen til den havgående fiskeflåten så er det utrolig viktig at vi er helt tydelige på hva vi holder på med. Vi skaffer nemlig verdens mest miljøvennlige animalske protein og fettsyrer til en verden som sårt trenger dette. Vi skaper også arbeidsplasser til kvinner og menn på havet og på land, som gir direkte og indirekte betydelige ringvirkningene, ikke bare i distriktene langs kysten som er svært synlig, men jeg tørr å påstå i hele Norge.

Jeg vil derfor, nok en gang i en årstale, understreke viktigheten av at næringen har nødvendig handlingsrom for tilpasninger og fornyelse, slik at vi er i stand til å møte en stadig mer uoversiktlig og krevende sikkerhetspolitisk og makroøkonomisk virkelighet. Årsmøtet er et viktig bidrag inn i dette arbeidet, og det er derfor en glede for meg å åpne årsmøtet i dag.    

Dessverre er det også i år som i tidligere år slik at noen av våre, enten på sjøen, av sykdom eller alderdom, har gått bort siden vi sist møttes. Jeg ønsker derfor i tradisjons tro at vi tar ett minutts stillhet. 

Tusen takk for oppmerksomheten, og nok en gang velkommen til årsmøte!

‍