.svg){kind=logo}
- Norges Miljøvernforbund har den siste tiden i media fremmet påstander om at snurrevadfisket i Øst-Finnmark i perioder har hatt 70–80 prosent undermålsfisk i bifangst. Påstandene er blant annet brukt som begrunnelse for at forbudet mot snurrevadfiske innenfor 4 nautiske mil i Øst-Finnmark i perioden 1. april–15. juni bør opprettholdes, skriver Espen Jacobsen i dette innlegget.
Norges Miljøvernforbund ber om at forbudet mot snurrevadfiske innenfor 4 nautiske mil i Øst-Finnmark opprettholdes i perioden 1. april–15. juni. Forbudet gjelder fartøy med faktisk lengde over 15 meter som fisker med snurrevad, og omfatter fisket etter torsk, hyse og sei.
Begrunnelsen fra Norges Miljøvernforbund er blant annet at snurrevad skal ha dårlig seleksjon, og at fisket i perioder skal ha hatt 70–80 prosent undermålsfisk i bifangst. Dersom slike tall stemte, ville det selvsagt vært alvorlig. Problemet er at dokumentasjonen for påstanden ikke legges frem.
Snurrevad er i dag et redskap med seleksjonsinnretninger som gjør at fisk under minstemål kan slippe ut under fangstoperasjonen. Redskapet er utviklet nettopp for å redusere fangst av undermålsfisk, og arbeidet med å forbedre seleksjonen pågår kontinuerlig.
I tillegg har fiskeriorganisasjonene foreslått å øke maskevidden i snurrevad til 130 mm i dette fisket i de aktuelle områdene, som et alternativ til et generelt fiskeforbud. Et slikt tiltak vil ytterligere styrke seleksjonen og bidra til at små fisk slipper ut.
Når vi samtidig ser på faktiske kontroller i fisket, fremstår påstanden fra Norges Miljøvernforbund enda mer problematisk. Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet sin sjøtjeneste ble det gjennomført 62 kontroller av snurrevadfangster i Finnmark i perioden april–juni 2025. Av disse var 47 kontroller med inspektør om bord, mens 15 kontroller ble gjort fra oppsynsfartøyene Fjorgyn og Rind. Totalt 17 fartøy ble kontrollert.
Gjennomsnittlig andel undermålsfisk i disse kontrollene var 10,3 prosent. Fordelt på arter var gjennomsnittet 11,53 prosent undermålstorsk, 8,8 prosent undermålshyse og 5,4 prosent undermålssei.
Dette er tall som ligger svært langt unna de 70–80 prosent som Norges Miljøvernforbund hevder. Når slike påstander fremsettes i den offentlige debatten, er det rimelig å forvente at de kan dokumenteres. Norges Miljøvernforbund bør derfor redegjøre for hvilket statistikkgrunnlag de bygger sine påstander på.
Dersom reguleringene som nå er varslet blir satt i verk fra 1. april, vil det innebære at deler av fiskeflåten blir nektet adgang til tradisjonelle fiskeområder. Samtidig vil konsekvensene bli enda større for landindustrien i Øst-Finnmark. Mindre fiske i området betyr betydelig mindre råstoff til mottakene, noe som vil ramme aktivitet og arbeidsplasser langs kysten.
Forslaget fra Norges Fiskarlag og Fiskebåt om 130 mm masker i snurrevadsekken er et mer målrettet tiltak. Det vil styrke seleksjonen i fisket, samtidig som landindustrien fortsatt kan få levert råstoff av god størrelse og kvalitet.
Reguleringer i fiskeriene må bygge på fakta, dokumentasjon og reelle erfaringer fra fisket – ikke på udokumenterte påstander.
