.svg){kind=logo}
Nettavisen publiserte nylig en sak med tittelen «Søppelrydding etter milliardærer: Kiwi- og Rema-kundene betaler». Her gis det inntrykk av at det kun er forbrukerne som betaler regningen for opprydding av plast fra oppdretts- og fiskerinæringen. Heldigvis er ikke det riktig, skriver Hanna Bauge i Fiskebåt i denne kronikken.
Forsøpling av havene er utvilsomt en enorm utfordring. Det anslås at om lag 10 millioner tonn plast havner i verdenshavene hvert år. Selv om en stor andel av forsøplingen langs norskekysten kommer med kyststrømmen, så stammer fortsatt mye fra norske kilder. Ikke alt er «gamle synder», så det er fortsatt et stort arbeid å gjøre.
Det er ingen andre yrkesgrupper som er mer avhengige av et rent og rikt hav, enn nettopp fiskerne. Fiskebåt, resten av fiskerinæringen og myndighetene arbeider mye med tematikken og det er iverksatt flere handlingsplaner mot marin forsøpling som har bidratt til en positiv utvikling i fiskeflåten, gjennom økt bevissthet og praktiske tiltak.
En betydelig del av plastposeavgiften til Handelens Miljøfond går til kyst- og strandrydding fra både husholdninger, landbruk, industri, skipstrafikk, oppdrett og fiskeri. Det er vi naturligvis glade for. Fiskerinæringen tar imidlertid også del i denne oppryddingen, gjennom praktisk arbeid og finansiering.
Den norske fiskeflåten betaler mer enn 100 millioner kroner i året til forskning og utvikling, hvor det det over flere år har vært gjennomført en rekke prosjekter for å redusere den marine forsøplingen fra fiskerinæringen. Videre betaler fiskeflåten mer enn 400 millioner kroner i året i fiskeriforskningsavgift. Mesteparten går til forskning og bestandsovervåking, men det anslås at flere titalls millioner kroner benyttes til tiltak mot marin forsøpling, herunder opprydding av tapte fiskeredskaper gjennom Fiskeridirektoratets årlige havgående opprenskningstokt, samt deres opprydding i kyst- og fjordområder med egne fartøy.
Siden 2016 har den havgående fiskeflåten også bidratt med opprydding gjennom Fishing for Litter-ordningen. Det har gjennomsnittlig vært rundt 100 deltakende fartøy i ordningen, og i løpet av de årene ordningen eksisterte har den havgående fiskeflåten samlet inn over 1700 tonn marin forsøpling fra norske havområder. Dette har vært en dugnadsordning hvor fiskeflåten har gjort jobben med å fjerne søppelet fra havet og hvor staten har tatt kostnaden for håndtering.
I dag tar fiskeflåten selv kostnaden for levering og håndtering av marin forsøpling gjennom havneavgiftene. Havnene arbeider nå med å innføre et generelt avfallsgebyr – en forpliktelse som kom med skipsavfallsdirektivet i 2019. Avgiften skal betales uavhengig av om man leverer avfall i havn, herunder også oppfisket avfall.
Fra og med 2026 er også den nye produsentansvarsordningen for fiskeri- og havbruksutstyr tredd i kraft, men hvor den fulle innsamlingsplikten for produsentansvarsselskapene ikke innføres før 1. mars 2027. Alt oppfisket avfall eller marint søppel som stammer fra fiskeri- og havbruksnæringen skal inn i ordningen. Også denne avgiften vil naturligvis måtte betales av næringen.
Fiskebåt har forståelse for at Handelens Miljøfond med flere er utålmodige, og at de ønsker økte midler til sitt arbeid med opprydding langs kysten. Fiskerinæringen bidrar allerede i stor grad, men vil naturligvis være positive til videre dialog. Dette må i så fall basere seg på kunnskap om hvordan og hvor mye fiskerinæringen allerede bidrar og eventuelt på hvilken måte vi kan bidra mer, slik at vi i fellesskap kan finne gode og rettferdige løsninger på vårt felles ønske; nemlig rene, sunne og friske hav.
