.svg){kind=logo}
Havforskerne melder om en svak oppgang både i biomasse og antall for makrellen. Det kommer fram i den foreløpige rapporten fra årets internasjonale makrell- og økosystemtokt i Norskehavet og tilstøtende havområder.
Den foreløpige rapporten er nå lagt ut på Havforskningsinstituttet sin nettside.
Forskerne minner om at resultatene fra toktet er én av flere datakilder som går inn i ICES sin bestandsberegning for makrell, som igjen er grunnlaget for kvoterådet. Resultatene fra toktet kan derfor avvike fra den endelige bestandsvurderingen.
Ser lovende ut
- Økosystemtoktet ser lovende ut med tanke på bestandsutviklingen for makrell, norsk vårgytende sild og kolmule. Fiskebåt har fått en presentasjon av toktrapporten fra Havforskningsinstituttet, med stor deltagelse fra medlemmene, sier Audun Maråk i Fiskebåt.
Han viser til at det er positive utsikter for alle tre bestander.
- Det er spesielt gledelig med positiv utvikling med hensyn til rekrutteringa av makrell. Selv om toktet er et av flere datakilder, gir det utsikter til økte kvoteanbefalinger for alle tre bestander, sier Maråk.
Kvoterådet for makrell i 2027 blir offentliggjort 30. september klokka 12.
Årets tokt ble gjennomført i perioden 29. juni til 30. juli med de to innleide ringnotfartøyene «Eros» og «Vendla».
Ifølge forskerne er den geografiske fordelingen av makrell i 2026 noenlunde lik den som ble observert i 2025. De høyeste konsentrasjonene var i den sørøstlige delen av dekningsområdet, går det fram av rapporten.
Mer toårig makrell
Forskerne observerte flere toåringer som var en del høyere sammenlignet med de foregående tre årene, og noe over gjennomsnittet for perioden 2018-2026. Dette er et positivt tegn for påfyll av ungfisk til bestanden.
Når det gjelder eldre makrell, var resultatene i toktet fortsatt lave mengder, som forventet, skriver forskerne.
Sjekket også sild og kolmule
Forskerne sjekket også sild og kolmule. Den estimerte biomassen av sild økte med rundt 28 prosent sammenlignet med fjorårets tokt. Det var fire- og femåringer (2021- og 2022-årsklassen) som dominerte i trålfangstene, skriver forskerne.
Mengden kolmule var rundt 14 prosent høyere sammenlignet med fjorårets tokt, og det var ett- og toåringer (2024- og 2025-årsklassen) som dominerte.
Toktet tyder altså på at rekrutteringen til bestandene av kolmule og nvg-sild virker å være god. Dette stemmer godt med resultatene fra maitoktet i Norskehavet.
Norges Sildesalgslag finansierte en utvidelse av den norske innsatsen på makrell- og økosystemtoktet i 2026. Det gjorde at forskerne fikk vesentlig lavere avstand mellom trålstasjonene i de områdene vi forventet å finne mest makrell. Dette var trolig en årsak til at presisjonen i årets tokt var høyre enn i fjor.
