Håper på konstruktive diskusjoner

Klima, kvoter og organisasjonssaken var tema i styreleder Ivar Andreassen sin åpningstale til årsmøtet i Fiskebåt Nord i Bodø. I talen viste han til hvor viktig det er at Fiskebåt står samlet i tiden som kommer.

Under kan du lese hele talen til styreleder Ivar Andreassen.

****
Årsmøtetale Fiskebåt Nord 2025

Kjære alle sammen – medlemmer, innledere, gjester og utstillere. Velkommen til årsmøte i Fiskebåt Nord som vi også i år har valgt å holde i Bodø.

Akkurat som i fjor gjennomføres møtet på en dag og avsluttes med festmiddag og underholdning i kveld.

Jeg har gledet meg til dagen og synes det er kjekt å se at så mange flotte representanter fra både næring, forvaltning og leverandørindustrien vil delta på årsmøtet vårt.  
Tradisjonen tro vil jeg starte med å be forsamlingen om å reise seg for å hedre og minnes de av våre kollegaer som har gått bort siden sist vi møttes. Vi minnes dem med ett minutts stillhet.

Takk

Vi skal i dag komme inn på kvoteråd og hvordan en kan styrke ressursforskningen for våre viktigste fiskebestander, og vi skal også behandle en sak om fiskeflåtens betydning i geopolitikken. Som innledere her har vi, Forsker Are Salthaug fra Havforskningsinstituttet og så skulle vi hatt Rita Naustvik fra FHF, men hun kunne ikke komme pga. av været. I tillegg har vi Stortingsrepresentant Bård Ludvik Thorheim (Høyre) og Spesialrådgiver Johnny Helge Didriksen fra Forsvaret som skal innlede om fiskeflåtens betydning i geopolitikken. Velkommen til dere alle.

Vi skal selvsagt også komme inn på veien videre for Fiskebåt etter utmeldingen fra Norges Fiskarlag som nå er et faktum.

Vi har over mange årsmøter behandlet organisasjonssaken. En slik sak fortjener grundig og ettertenksom behandling. Vi har hatt organisasjons utvalg, behandling i regionforeningene, i styret og årsmøter i Fiskebåt og vi har behandlet fremtidig organisering i Fiskarlaget i flere Landsmøter. Det som har vært viktig for oss har vært å sikre stabilitet i ressursfordelingen og lik representasjon fra medlemslagene i Landsstyret og Landsmøtet.

Fiskarlaget hadde også landsstyre vedtak som støttet dette, og jeg håpet at organisasjonen nå var omforente i disse spørsmålene. Men slik gikk det dessverre ikke. 
Fiskarlagets glansnummer har vært kompromissløsninger om fordelingen av tildelte fiskekvoter oss fiskere mellom. I Kvotemelding 2.0 valgte styrende politikere å se bort fra Fiskarlagets anbefaling, og ett av medlemslagene i Fiskarlaget gikk mot egne landstyrevedtak og støttet omfordelingen. Både årsmøtet i Fiskebåt og årsmøtene i alle tre regionforeningene hadde klare vedtak på utmeldelse hvis vi ikke på dette Landsmøtet fikk støtte for vårt syn om likeverdig representasjon og vedtektsfestede barrierer mot endringer i ressursfordelingen. Siste landsmøte i Fiskarlaget synliggjorde hvor store samarbeids problemene er.

Noen har tatt til orde for ytterligere utsettelse og behandling av saken, men som styreleder i Fiskebåt har uttalt: «Nå må vi slutte med denne seigpiningen» Vi har organisasjonsfrihet i dette landet, og vi har etter nøye overveielse valgt å melde oss ut. Så enkelt er det. Som vanlig i slike saker er det tredje parter som rammes, her tenker jeg spesielt på de dyktige og engasjerte ansatte i Norges Fiskarlag, samt våre kollegaer i Sør Fiskarlag. Fiskebåt har et ansvar i denne situasjonen som vi tar på største alvor.  

Vi vil selvsagt fortsette å jobbe knallhardt for våre medlemmer i alle flåte og redskaps grupper. Utmeldingen er enda helt fersk, og vi får en orientering om tanker rundt veien videre fra administrerende direktør i Fiskebåt Audun Maråk senere i dag. 

Men jeg vil dele én tanke om veien videre: Fiskebåt-familien har stått samlet i prosessen som har ledet opp til Landsmøtet og det har vært en voldsom styrke for Fiskebåt. Og jeg mener det er viktig å stå samlet inn i fremtiden. Gjør vi det, er jeg overbevist om at vi skal finne gode løsninger.  

Så er det slik at de fleste utfordringene vi fiskere har, er felles for alle gruppene. Vi ser at kampen om havarealene drar seg til, både som følge av havvind og annen ny næringsvirksomhet til havs, og som følge av ambisjoner om marint vern. Vi har en klimaavgiftspolitikk som ikke er tilpasset realitetene i fiskeflåten. Og vi ser en mer krevende situasjon internasjonalt med handelskrig og proteksjonisme, som også kan få store konsekvenser for næringa vår. Jeg håper vi vil klare å samarbeide og dra i samme retning i disse sakene.

En annen sak der politikerne ikke lyttet til råd fra næringen er lukkingen av Snøkrabbefiske. Lukkingen var påkrevd og nødvendig, men vi kan i ettertid si at resultatet i beste fall ble uryddig. Om det er en sammenheng skal jeg ikke si, men vi er også bekymret for utviklingen i Fiskeri direktoratet. De har gjort seg helt utilgjengelige. Vi har "Radek-saken" og fiskerimantallet. Vi er bekymret for at et stort og dyktig fagmiljø i Bergen skal «fordampe» sammen med effektiviteten og tilliten. Her ber vi om at fiskeridirektøren viser engasjement for næringen og tar ansvar. For Fiskeridirektoratet er en av våre aller viktigste premissleverandører og samarbeidspartner.

Kvotesituasjonen for flere av våre viktigste fiskearter har vært i en negativ trend i flere år, og fortsetter å falle til neste år. Dette gjelder særlig torsk, makrell og kolmule. For NVG silda ser det derimot lysere ut.

Det ser ut til at kan vi få på plass en fiskeriavtale med Russland for 2026. At partene møtes til forhandlinger lover i alle fall godt, og tyder på at også Russland setter pris på samarbeidet i Nord. Ikke minst er det viktig for å sikre en bærekraftig forvaltning av våre felles ressurser i Barentshavet, og unngå at konfliktnivået eskalerer.

Forhåpentligvis kan vi også oppnå en utvidet kyststats avtale på makrell uten EU, som ikke ser ut til å skjønne at de ikke lengre er en kyststat av betydning. Vi håper også på fremgang i forhandlingen om NVG silda. Det er viktig at Norge står fast på sonetilhørighet som det viktigste fordelingskriteriet.

Takk til politikerne, embetsverket og organisasjonene som arbeider for Norges interesser i disse forhandlingene.

Villfisk er sunn og miljøvennlig mat, med et svært lavt klimaavtrykk sammenlignet med andre proteinkilder. For den eksisterende norske fiskeflåten finnes det i dag svært få alternativer til diesel, og en særnorsk CO2 avgift har bare negative effekter. For vår viktigste samarbeidspartner landindustrien får vi råstofflekkasjer, for servicenæringen som taper oppdrag, for beredskapen gjennom nedleggelse av bunkersanlegg og for miljøet gjennom lengre seiling og økte utslipp. Alle taper, også klimaet.

Klimapolitikken har lenge stått øverst på agendaen i Fiskebåt og jeg håper at vi snart vil nå inn til myndighetene og få til en kursendring.

Fiskeriministeren har besluttet å nedsette et utvalg som skal se på trålernes pliktsystem. Pliktsystemet overholdes i dag av de selskapene som er underlagt disse. Da er det viktig å se på historien og bakgrunnen til pliktsystemet slik at eventuelle beslutninger blir fattet på grunnlag av fakta og kunnskap.

Fiskebåt organiserer samtlige fartøy som er ilagt tilbuds plikt, og utfallet kan få stor betydning for disse rederiene, men også for øvrige rederi ettersom utvalget skal vurdere tilbakefallet av strukturkvoter som er ilagt tilbudsplikt.

Plikttrålerne har ikke tatt kvoter fra kyst slik enkelte hevder. Økte andeler kommer fra en omfordeling internt i trålgruppen i favør av de industri eide trålerne ved utjevning av kvotefaktorer og ved salg av fisker eide trålere til industrien. Resursandelen til trålerne ble fastsatt på et tidspunkt da torskekvoten var rekordlav, og etter en tidsperiode da det var fritt fiske for kystflåten. I perioden 1977 til 1989 stod torsketrålerne for 36-37 prosent av torskefangsten. Trålfisket var også med på å sikre Norges andel av norsk arktisk torsk.

Også 2025 har vært et godt år for store deler av fiskeflåten når vi ser på regnskapene. En stor del av dette skyldes gode råstoffpriser når kvotene reduseres, og en svak krone. Med fortsatt varslede kraftige kutt i makrell og torskekvoter kan vi ikke forvente samme økning i pris neste år. Dette kan føre til store utfordringer for enkelte fiskerier, og vi må se på flere løsninger på f.eks. kvotesamarbeid og driftsordninger. Disse ordningene må også ivareta våre mannskaper.

Verden er fremdeles usikker, Russlands angrepskrig mot Ukraina fortsetter på snart 5.året med full styrke, og våpenhvilen i Gaza ser heller ikke ut til å være 100% effektiv. USA har vist seg til å være ganske uforutsigbar og EU har innført toll på ferrolegeringer som kan ramme Norge hardt.

Jeg håper at vi med nøkternhet, hardt arbeide og samarbeid klarer å holde hjulene i gang til pilene forhåpentligvis i løpet av kort tid peker oppover igjen.

Jeg vil også i år takke styret i Fiskebåt Nord for gode innspill og diskusjoner gjennom året som har gått. Jeg vil også takke medlemmene som har kommet med innspill til saker vi må jobbe med, og ikke minst det gode og tette samarbeidet vi har med administrasjonen. Dette er helt avgjørende for at vi tillitsvalgte kan gjøre en god jobb for organisasjonen.

Jeg ser frem til å fortsette samarbeidet i 2026. Takk for oppmerksomheten og nok en gang, velkommen til årsmøte 2025 i Fiskebåt Nord.