.svg){kind=logo}
- Resultatet var litt overraskende. Det var jo ikke et spørsmål om medlemskap, men å se hva en medlemskapsavtale kunne gi av betingelser, sier Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåt.
Maråk viser til at parallellen til norsk avstemning er imidlertid klar, der en dårlig fiskeriløsning bidro til et nei til medlemskap i 1994, i tråd med Fiskebåts anbefaling.
- Frykten for en dårlig fiskeriløsning bidro sterkt til at nei-siden vant på Island. Dette viser hvor mye selvråderetten over ressursene betyr for folk, ikke minst på Island, men også i Norge, sier Maråk.
De islandske fiskeriselskapene brukte mye ressurser på nei-siden. Islandsk fiskerinæring kan investere i utlandet og sitter med betydelige rettigheter både i EU og Norge, men ønsker ikke utenlandske aktører på Island.
- På kort sikt kan det blant annet være et positivt element at Norge slipper at EU i fiskeriforhandlingene tar særlig hensyn til Island. Det ville vært situasjonen ved et ja til å gå videre med medlemskapsforhandlinger, for deretter å ta stilling til resultatet. Og debatten om et eventuelt medlemskap i EU rykker ikke nærmere her hjemme, sier Maråk.
- Islands nei påvirker ikke det faktum at vår store nabo i øst nå kriger på femte året i Ukraina og at president Trump er godt i gang med en toll- og handelskrig mot resten av verden. Proteksjonisme er i fremmarsj. Det har så langt gitt Norge dårligere betingelser enn våre konkurrenter. Siste ord er dessverre trolig ikke sagt om Grønland.
Samarbeid i Europa sikkerhetspolitisk og handelspolitisk er derfor viktigere enn noen gang. Ressursene på land og i havet har stor geopolitisk betydning, og samarbeid er derfor viktig for alle land som er opptatt av en regelstyrt verdensorden, sier Maråk.
