.svg){kind=logo}
Det er dystre utsikter for kvotene for de pelagiske bestandene. Derfor prøvde styreleder i Fiskebåt Sør, Carl Aamodt, seg på rim i årsmøtetalen sin, i et forsøk på å muntre opp forsamlingen.
I tillegg til kvotenedgangen var Aamodt blant annet innom organisasjonssaken, men heller ikke der er det ifølge styrelederen mye glede å spore.
- Jeg håper veien videre innebærer at vi kan finne sammen så mange som mulig av oss, og at fiskerfelleskapet kan bevege seg videre i en form der vi i mindre grad strides internt, men adresserer de eksterne utfordringene vi står i. Vi trenger et sterkt fiskerfelleskap, men for at felleskapet skal fungere, så krever det noe grunnleggende av oss alle, sa Aamodt til årsmøtet.
Under kan du lese hele talen til styreleder Carl Aamodt
************
Velkommen til årsmøte i fiskebåt sør
I år er vi samlet i Bergen - den maritime hovedstaden i vår region
På øyene og i buktene nord, vest og sørover fra her vi er nå, finner vi kystsamfunn med stort mangfold.
Ulike aktører, differensiert i størrelse og i sine fiskeri. Noen forhold ser de litt ulikt på, men i de store spørsmålene, har de langt mer som forener dem, enn hva som skiller dem.
De har også en annen ting til felles – disse kystsamfunnene. Det er fisken som har bygget dem alle sammen, og for mange av de er det i stor grad fortsatt fisk som er livsnerven.
Havbruket, skal vi heller ikke glemme, sier du det er jo kollegaene og storebrødrene våre, men det var vel sildepengene som la grunnlaget, også for den distriktsnæringen.
Fiskeriåret vi har bak oss, var preget av flere begivenheter.
Noen positive, men dessverre var det dette året mest av den andre varianten.
Vi får starte med det positive – ryktet om NVG-sildens undergang var ikke korrekt – ser det ut til!
Herfra og videre på arket, så er det vel dessverre ganske dystert.
Jeg skal prøve å si det litt muntert:
Ned på torsk, i nord
Ned på torsk i sør
Ned på sei i nord og sør
Ned på nordsjøsild, - intet er som før
Ned på reke
Null for øyepål
Null for tobis – sandens ål!
Null lodde i vest
Null lodde i nord
Ned på kolmule, 41% fra deres bord
Ned på makrell, sa de - hvor mye, -sier du da? -70 % !
Ja det kan nok stemme bra!
Det var en noe trist regle.
Hvorfor er det slik, tenker vi?
Det er nok sammensatt, og uten enkle svar, men økosystemene er sammensatte.
Vi ser for eksempel de enorme årsklassene av predatobestander; hyse og hvitting.
Gyte-biomassen alene for disse to kombinert er omlag 1,5 millioner tonn. fisken er svakelig og underernært, og i dårlig kondisjon.
Til kontekst: Rådet på nordsjøsild er 288 tusen tonn, og rekruttene mangler – kan det være en sammenheng?
Så hva kan vi gjøre, dere?
Vi må bidra ved å spille sammen med havforskningen, og være med i deres rop om midler til tokt og finansieringen av nødvendige toktdøgn.
Slik at kunnskapsgrunnlaget blir bedre, og vi får et klarere bilde av hva som skjer der ute, og på samspillet mellom disse bestandene.
Jeg har lyst å henvende meg til havforskningsinstituttet og si: Vi er ikke alltid enige, men er vi på det samme lag, og vi ønsker å stå skulder mot skulder med dere. Jeg gleder meg til å høre om økosystembetraktinger, senere her i dag.
I tider med kvotenedgang, er det viktigere enn noensinne at vi disponerer flåten vår på en slik måte at vi ikke legger sten til byrden.
Flåten trenger sårt fleksibilitet.
De økonomiske behovene går hånd i hånd med behovet for å redusere klimagassutslipp. begge deler kan oppnås.
Det er i et klimaperspektiv dessverre ikke sammenheng mellom liv og lære, slik vi arbeider i dag.
Hverken i de årlige reguleringsforskriftene, eller konsesjonsregelverket, syntes vi å ta vi innover oss behovet for å tenke og arbeide på nye måter
Jeg snakker ikke om struktur, permanent skade på hverken flåte eller mannskapene, jeg snakker om reell forenkling, systemforbedring, og reell fleksibilitet.
Slik at kaken vi i felleskapet deler, mellom båt og de samme folkene, kan bakes større. Jeg vil fri litt til arbeidstakerorganisasjonene i forbindelse med dette.
Kanskje burde vi ha sittet ned og sett på dette sammen, for lang tid siden?
På de fleste områder er det vanskelig å bringe fremgang kun med å skrive brev til hverandre.
Det blir en vanskelig tid fremover, og vi trenger å trekke i lag.
Når vi oppsummerer året vårt, så er det jo vanskelig å ikke komme innom landsmøtet denne høsten.
Det er skrevet og sagt mange ord om dette som vi siden tidenes morgen har kalt organisasjonssaken.
Det er lite glede å spore i det som er skrevet. Jeg håper veien videre innebærer at vi kan finne sammen så mange som mulig av oss, og at fiskerfelleskapet kan bevege seg videre i en form der vi i mindre grad strides internt, men adresserer de eksterne utfordringene vi står i.
Vi trenger et sterkt fiskerfelleskap, men for at felleskapet skal fungere, så krever det noe grunnleggende av oss alle.
Det krever at vi i en eller annen grad abonnerer på det samme verdisett, og det krever en rett balanse mellom hensynet til våre personlige ønsker, som enkeltaktør enkeltgruppe eller enkeltorganisasjon, og hensynet til kompromissene og bautasteinene vi har samlet oss rundt og satt ned, i felleskapet.
Det var mestringen av balansen mellom disse to forholdene at det sviktet.
Det var det vi så i Trondheim. Det var en lidelse å se på.
Som blivende fiskerbonde vil jeg si:
La oss håpe det kan spire bedre fremover, enn det har gjort denne høsten.
Vel dere, la nå ikke en dag i Trondheim, farge denne dagen vår.
Jeg ser frem til faglig oppbyggelse, til sosialt samvær og til en god lunch, og gode faglige innlegg, jeg ser frem til en god dag i sammen med dere alle.
Lykke til med årsmøtet!
