Regjeringens klimapolitikk bygger ned fiskerinæringen

Fisk er klimavennlig mat. Likefullt arbeider Fiskebåt aktivt for ytterligere utslippskutt i fiskeflåten, skriver Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåt i denne kronikken.

Fiskeri- og havbruksnæringen er Norges nest største eksportnæring og spiller en avgjørende rolle for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling langs kysten. Næringen sysselsetter rundt 86.000 personer, fordelt på direkte ansatte og ringvirkninger knyttet til fiskeri, havbruk, bearbeidingsindustri, leverandører og salg (Nofima 2023). Totalt eksporterte Norge 2,8 millioner tonn sjømat til 153 land i 2023. Det tilsvarer 39 millioner måltider hver eneste dag. Verdien av fiskeeksporten endte på rekordhøye 172 milliarder kroner i 2023.

Fisk er klimavennlig

Fisk er klimavennlig mat, likefullt arbeider Fiskebåt aktivt for ytterligere utslippskutt i fiskeflåten. Vi er svært kritiske til regjeringens planer om å bruke avgiftssystemet enda mer aktivt ovenfor fiskeflåten når det ikke finnes reelle energialternativer, og når vi i dag allerede betaler høyere avgifter enn våre konkurrenter. Opptrappingen av CO2-avgiften, at avgiftsplikten skal utvides til å omfatte fiske på fjerne farvann, og økte innblandingskrav for biodrivstoff uten kostnadsdekning vil føre til en nedbygging av norsk fiskerinæring og negative konsekvenser for norsk verdiskapning og aktivitet.

Oppskrift på nedbygging

Dagens klimapolitikk innebærer en klar forskjellsbehandling mellom sektorer som inkluderes i kvotepliktig sektor og sektorer som havner i ikke-kvotepliktig sektor. Mens sektorer som inngår i kvotepliktig sektor får samme CO2-prising som sine viktigste konkurrenter i EØS-området, legges det opp til at konkurranseutsatte næringer i ikke- kvotepliktig sektor i Norge, som fiskeflåten, vil stå overfor en langt høyere CO2-prising enn sine utenlandske konkurrenter. Dette gir ikke en grønn omstilling i fiskeflåten, men er oppskriften på en gradvis nedbygging av fiskerinæringen i Norge, og vil føre til et urasjonelt seilingsmønster og økte landinger i utlandet for å unngå norske særavgifter.
 
En slik utvikling vil være klart uheldig i forhold til fiskeripolitiske målsettinger om økt verdiskaping, aktivitet og sysselsetting i Kyst-Norge, og den vil bryte med målsettingen om å høste bærekraftige bestander. I en situasjon med økende etterspørsel etter mat i verden, vil det være negativt om klimavennlig protein fra havet må erstattes av andre animalske proteinkilder som gir større klimagassutslipp.

Lik konkurranse

Den norske fiskeflåten og fiskerinæringen opererer i et internasjonalt marked og må få samme CO2-prising som våre utenlandske konkurrenter. Det må derfor snarest på plass et internasjonalt samarbeid om klimastrategien for fiskeflåten i EØS-området og der næringen opererer under samme konkurransevilkår. For å unngå en uakseptabel konkurransesituasjon for norsk fiskerinæring på kort sikt, må kompensasjonsordningen til fiskeflåten styrkes vesentlig for å kompensere for økte CO2-avgifter og innblandingskravet for biodrivstoff.

‍